SPESIALPOLITI MOT ØKONOMISK KRIMINALITET:  Men nesten ingen initiativ til de 400 siste hvitsnippdommene, starter her, sier BI-professor. Fra Økokrims hovedinngang i Oslo. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB Scanpix.
SPESIALPOLITI MOT ØKONOMISK KRIMINALITET: Men nesten ingen initiativ til de 400 siste hvitsnippdommene, starter her, sier BI-professor. Fra Økokrims hovedinngang i Oslo. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB Scanpix.Vis mer

20 millioner på tre år til hytter, biler, vin og konjakk

- Kompetansesvikt i alle ledd. Professor om underslagsak på Hadeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En tidligere straffedømt økonomisjef i 40-årene har innrømmet å ha underslått 20,9 millioner kroner fra to kommunalt og fylkeskommunalt eide energi- og bredbåndselskaper på Hadeland i løpet av tre og et halvt år.

- Et oppsiktsvekkende høyt beløp i forhold den korte tiden og selskapenes omsetning. Så seint som i 2012 hadde bredbåndselskapet en årsomsetning på 48 millioner. Her er det åpenbart at både ansettelsesprosedyrer, mannens fullmakter og styrenes kompetanse har vært ute av kontroll.

- Og det er merkelig at det største eierselskapet gjenvelger sin styreleder lenge etter at underslaget er kjent, sier professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI til Dagbladet.

Han har skrevet flere bøker om økonomisk kriminalitet, underviser i fagområdet og har forsket på alle om lag 400 «hvitsnippsaker» de siste seks årene  der folk i posisjon har misbrukt sin stilling til å «forsyne seg».

Starter tilfeldig
Også opprullingen av underslagene i Hadeland Energi og Hadeland og Ringerike Bredbånd ble startet ved en tilfeldighet, slik professor Gottschalk har registrert for en stor del av de 400 sakene han fortløpende har undersøkt.

Det var i mars i år at etterforskningen av den underslagsiktede økonomisjefen i Hadeland og Ringerike Bredbånd startet hos nabopolitiet på Romerike.

Mistanken da var knyttet til uregelmessigheter med pengestrømmene  i et selskap der hadelendingen hadde ekstrajobb med regnskapsføringen.

Etterforskningen i nabodistriktet ledet til siktelsen for underslag fra hovedarbeidsgiver Hadeland og Ringerike Bredbånd. Beløpet vokste raskt fra drøye 10 til 18 millioner kroner.

- Meget høyt forbruk
Da Vestoppland politidistrikt saken satte punkt og oversendte saken til statsadvokaten i går, var beløpet i siktelsen økt med ytterligere 2,9 millioner til 20,9 millioner.

- Siktede har erkjent samtlige forhold, og det er ikke grunn til å tro at det er større beløp på avveie i denne saken nå. Vi mener å ha god oversikt, også over hva pengene har gått til. Det dreier seg om hus og hytter, bilkjøp og et meget høyt personlig forbruk, sier politiadvokat  Frode Aabak til avisa Hadeland.  

Politiet har beslaglagt et hus, to hytter, to biler, kontanter og en eksksklusiv vin - og konjakksamling.

Dømt i 2002 og 2004
Den underslagsiktede økonomisjefen har ifølge NRK sonet ialt tre år og tre måneder i fengsel etter å ha blitt dømt for tilsvarende forhold i 2002 og 2004.

I tillegg til siktelsene for grovt underslag av 18,9 millioner fra Hadeland og Ringerike Bredbånd og 2,2 millioner fra deres hovedeier Hadeland Energi mellom sommeren 2010 og januar 2014, er han siktet for regnskaps- og skattemessige lovbrudd i saken på Romerike.

Samboeren er siktet for heleri.

Mannen fra Lunner ble ansatt som regnskapsmedarbeider i Hadeland Energi høsten 2009 og rykket opp til økonomisjef i datterselskapet Hadeland og Ringerike Bredbånd fra februar 2011.

Skjulte dom
Siktedes advokat Kenneth Strømme Gundersen opplyser til NRK.no at hans klient opplyste om den andre straffedommen, men ikke den første, før han fikk jobben som økonomisjef.

Revisor har «ingen anmerkninger» til regnskapene i Hadeland og Ringerike Bredbånd de siste årene.

- I mine undersøkelser av de 400 siste underslagsdommene, er det bare seks av sakene som er blitt rullet etter varsel fra revisorer. Derimot er revisorer dømt i sju slike saker. Også Økokrim og politiet generelt er nesten helt fraværende som førstekilde til at slike saker kommer opp, sier professor Petter Gottschalk til Dagbladet.

Starter i media
Om lag 100 av sakene er rullet opp etter at journalister begynte å grave, ofte etter tips. Det er hyppigste årsak til at politi og rettsvesen blir koplet på.

I mellom 80 og 90 av tilfellene er det ofre for underslagene som har satt i gang rettslige prosesser.

- Styreledere finnes ikke i denne statistikken i det hele tatt. Det er fordi den skyldige får sjansen til å inngå en avtale om tilbakebetaling og si opp jobben selv.

- Det er en slik praksis Økokrims ledelse flere ganger har uttrykt sterk misnøye med, påpeker professor Petter Gottschalk ved BI.

Gjennomsnittlig underslagsbeløp i de 400 sakene, er 40 millioner kroner.