- 200 kinoer kan forsvinne

- 200 kinoer kan forsvinne dersom planleggingsminister Bendik Rugaas godtar Konkurransetilsynets opphevelse av filmleieavtalen. Da tror jeg at vi om fem år bare vil ha 50 kinoer i Norge. Og de vil ligge i byer og tettsteder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier lederen i Norske kinosjefers forbund, Oddbjørn Solstad. Han har sittet i en arbeidsgruppe som har utredet den norske kinobransjens situasjon etter opphevelsen av filmleieavtalen, noe som kan bli en realitet allerede 1. juni i år.

Dødsliste?

- Dere opererer med en liste over kinoer som er særlig utsatt, de med et besøk årlig på under 10000 mennesker. Vil du karakterisere det som en dødsliste?

- Den lista kan gjøres mye lengre dersom planleggingsministeren ikke ser de kulturpolitiske og distriktspolitiske poengene i denne saken, sier Oddbjørn Solstad.Det har vært vanlig de siste åra at utsatte norske kinoer har fått til sammen mellom 30 og 50 millioner kroner i støtte fra de respektive kommunene.- Dersom de nå plutselig blir nødt til å yte for eksempel dobbelt så mye fordi filmleien blir vesentlig dyrere, blir det selvfølgelig et stort spørsmål om småkommunene ser seg råd til det, sier Oddbjørn Solstad.

To prosent

- Du mener altså at flere enn småkinoene er utsatt?

- Ja. Mange mellomstore kinoer, for eksempel i nye og dyre og fine kulturhus, kan også være utsatt, dersom filmleien øker.Kinosjef-forbundets leder forklarer at mens de kinoene som har færre kinobesøk pr. år enn 10000 mennesker bare står for to prosent av omsetningen ved landets kinoer, har kinoene i de tre største byene 60 prosent av omsetningen. Bare 12-14 norske kinoer går i dag med overskudd.- Det er de små og mellomstore kinoene som er dårligst butikk for utleiebyråene. Dersom filmleien for småkinoene går opp fra 25-30 prosent til 60 prosent og de fortsatt ikke får nyere filmer, er det klart de er utsatt, sier Oddbjørn Solstad.