2001 - et hvileskjær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Høykonjunkturen er over. Fjoråret var preget av stagnasjon i både etterspørsel og produksjon i fastlandsøkonomien. Renteoppgangen dempet forbruksveksten. Norsk økonomi har fått en myk landing. Det er få krisetegn i horisonten. Ledigheten er nesten like lav som på nittitallet, og skal forbli lav. Prisveksten var litt for høy i fjor i forhold til våre handelspartnere, men skal ned i år, og enda lenger ned neste år. Halvert matmoms og andre avgiftslettelser vil ifølge prognosene fra Statistisk sentralbyrå føre til at konsumprisveksten i 2002 blir på 1,4 prosent. Det betyr mer enn en halvering på to år.
  • Byrået beskriver situasjonen for norsk økonomi som «usedvanlig gunstig». I inneværende år er tallene preget av fjorårets oppbremsing. Men neste år peker pilene oppover igjen. Eksporten vil øke. Oljeinvesteringene vil øke. Rentenivået blir spådd ett prosentpoeng lavere neste år sammenliknet med i år. Forbruket vil igjen øke, etter et hvileskjær i inneværende år. Lønnsveksten blir ubetydelig lavere. Fortsatt er rentenivået et par prosentpoeng høyere her enn i EU-landene.
  • Men byråsjef Svein Longva peker på flere usikkerhetsmomenter. Prognosene har tatt utgangspunkt i at veksten i USAs bruttonasjonalprodukt blir 2,5 prosent i år og 3,5 prosent i 2002. Men dersom amerikanerne bruker og investerer mindre enn beregnet, slår dette merkbart inn i norsk økonomi. Da vil dollaren bli svakere og oljeprisen lavere. Da vil det bli mindre å sette av til oljefondet. En bråstopp i USA vil heller ikke gå upåaktet hen i eurosonen.
  • Utviklingen i norsk økonomi styres ikke bare av et jerntriangel. Det er fristende å si at vi befinner oss i et internasjonalt jernkorsett. Stabil norsk økonomi tillater med andre ord ingen sprell. Fortsatt må kommuner og stat belage seg på effektivisering. Fortsatt vil våre renter være relativt høye. Og fortsatt må vi være varsomme med bruken av vår oljerikdom.