2010: Året da Internett gikk til krig

Kampen om Internett begynner å likne en verdenskrig i cyberspace.

AVKLEDD: Wikileaks har via Internett utfordret verdens mektigste i 2010. Tegning: Signe cartoon
AVKLEDD: Wikileaks har via Internett utfordret verdens mektigste i 2010. Tegning: Signe cartoonVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Aldri før har det rast så mange strider utløst av nettet muligheter som i 2010. Nettstedet Wired kårer 2010 til året da Internett gikk til krig.

- Det har vært et år uten sidestykke, skriver Wired og nevner sensur, hacking, sikkerhet, privatlivets fred, copyright og cyberkrig som gjengangere.

De største slagene Det var i år Google knuste Kinas sensur, men samtidig også året da selskapet ga etter for firmasensur i USA. I 2010 falt det dom i tidendes største sak knyttet til datakriminalitet i USA.

Det mystiske dataviruset Stuxnet viste en gangfor alle at det er gode grunner til at man advarer mot slike virus - og de enorme konsekvensene det fiendtlige programmer kan få. Ulike rettsinstanser verden over har spydd ut mer eller mindre forståelige dommer knyttet til fildeling og dataspionasje.

Likevel, størst av alt var  nettstedet Wikileaks som etter lang tid i barsel, nedkom med et brak. Resten er historie.

Her er Wireds liste over de største begivenhetene på nett.

1. Wikileaks og verdens mektigste Det så en stund ut til at Wikileaks ville ende som så mange før, en våt drøm som ville ende i søppelbøtta, kvalt av politikk og økonomiske problemer.

En video og nærmere en million sider senere hadde gründer Julian Assange samlet inn 1,2 millioner dollar og pådratt seg hele verdens oppmerksomhet.

BEGYNNELSEN: Wikileaks startet året med denne videoen, hvor amerikanske soldater ombord på Apache helikopter åpner ild mot en menneskemengde, og dreper blant annet to journalister. Foto: AFP PHOTO / Wikileaks.org
BEGYNNELSEN: Wikileaks startet året med denne videoen, hvor amerikanske soldater ombord på Apache helikopter åpner ild mot en menneskemengde, og dreper blant annet to journalister. Foto: AFP PHOTO / Wikileaks.org Vis mer

Det begynte i april med videoen «Collateral murder», hvor flere personer i Irak blir skutt og drept av amerikanske styrker. Blant de drepte var to journalister fra Reuters. I juli 92 000 dokumenter fra krigen i Afghanistan.

I oktober kom 400 000 rapporter fra krigen i Irak, tett fulgt av et jevnt sig av 250 000 meldinger fra amerikanske diplomater.

Amerikanske myndigheter beskriver offetliggjøringen av ambassadokumentene ulovlig og etterforsker Assange.

Spørsmålet er om USA for første gang i historien vil gå til sak mot en «medieorganisasjon» for å ha publisert hemmeligstemplede dokumenter.

I mellomtida har Assange pådratt seg oppmerksomhet for helt andre forhold, de angivelige seksuelle overgrepene mot to svenske kvinner. Assange sitter for tiden i husarrest i England.

Alle Dagbladets saker om Wikileaks finner du her.

2. Wikileaks og pengene Wikileaks har utnyttet internett til det fulle, men rammes også selv av motkreftenes nettkontroll. Det er for Wikileaks en hard kamp for å beholde tilstedeværelsen på nett og adgang til finanser.

I KRIG: Wikileaks grunnlegger Julian Assange har utfordret verdens mektigste regjeringer og fått store selskaper på nakken. Foto: EPA
I KRIG: Wikileaks grunnlegger Julian Assange har utfordret verdens mektigste regjeringer og fått store selskaper på nakken. Foto: EPA Vis mer

Amazon har kuttet vertsskapet og PayPal, Visa, MasterCard og Bank of America har blokkert donasjoner til organisasjonen. Apple har til og med stengt en app for Ipod laget for å lese ambassade-dokumentene.

Flere hackere har gått til angrep på dem som svikter Wikileaks. Blant dem er «Anonymous» som overbelastet WikiLeaks? fiender med søppelpost i koordinerte angrep under slagordet «Operation Payback».

Andre har valgt å støtte Wikileaks ved å tilby seg parallelt vertskap for Wikileaks-hjemmesiden.

- Dette er et spill med høy innsats, mellom selskaper som er blitt mektige og rike av nettet de siste to tiåra og den første generasjonen til å vokse opp med internett som et daglig element i sine liv. Begge sider mener Internett tilhører dem. Om historien er en guide, vil det være uklokt å vedde mot at ungene slår etablissementet, skriver Wired.

3. Stuxnet Stuxnet beviste hvordan en velskrevet kode kan ramme hvem som helst, hvor som helst. I dette tilfellet var det et iransk atomkraftverk
President Mahmoud Ahmadinejad mer enn antydet at Israel sto bak.

- Stuxnet er den viktigste utviklingen i år, sier F-Secure?s sjefsanalytiker Mikko Hyppönen til Wired.

- Det er det første virkelige eksemplet på at cybersabotasje kan utføres med ondsinnede programmer, sier han.

4. Google her og der Google innrømmet i januar at e-postkontoer tilhørende menneskerettighetsaktivister var angrepet, og pekte på Kina som syndebukk.

CYBERTYVEN: Albert Gonzalez ble dømt til 20 års fengsel for å ha stjålet informasjon om 90 millioner kredittkort. Foto: REUTERS
CYBERTYVEN: Albert Gonzalez ble dømt til 20 års fengsel for å ha stjålet informasjon om 90 millioner kredittkort. Foto: REUTERS Vis mer

I et motangrep omgikk Google filtrene som har latt kinesiske myndigheter sensurere søkemulighetene i Kina.

I USA har Google fått mye motbør etter at selskapet gikk sammen med Verizon og dermed sviktet i kampen for nett-nøytralitet.

5. Cybertyver I krigene Wikileaks, Google og Stuxnet leder an i, er det lett å glemme profittorienterte hackere.

Albert «Soupnazi» Gonzalez (29) var informanten for Secret Service som ledet et gjeng cybertyver. Gjengen stjal informasjon om mer enn 90 millioner kredittkort.

I mars ble han dømt til 20 års fengsel, høyeste straff noensinne for en hacker i USA.

6. Privatlivets fred For mange som er opptatt av å trygge privat informasjon, var det en viktig begivenhet som fant sted da en amerikansk appelldomstol erklærte at grunnloven beskytter e-post.

- Det var blant de sjeldne eksemplene som strider mot klisjeen om at lovene ikke holder følge med teknologien, skriver Wired.
 
I klartekst slo domstolen fast at myndighetene ikke har adgang til å sikre seg e-poster fra mistenkte, uten en rettskraftig ordre.

Krigen fortsetter - i 2011.

- ULOVLIG: Utenriksminister Hillary Clinton beklager avsløringen av ambassade-dokumentene. Men om Wikileaks vil bli straffeforfulgt i USA er så langt ikke offentlig kjent. Foto: REUTERS
- ULOVLIG: Utenriksminister Hillary Clinton beklager avsløringen av ambassade-dokumentene. Men om Wikileaks vil bli straffeforfulgt i USA er så langt ikke offentlig kjent. Foto: REUTERS Vis mer
ATOM-HACKING: Israel får skylda får dataviruset Stuxnet som ble brukt for blant annet å hacke dette atomanlegget i Bushehr i Iran. Foto: AP Photo
ATOM-HACKING: Israel får skylda får dataviruset Stuxnet som ble brukt for blant annet å hacke dette atomanlegget i Bushehr i Iran. Foto: AP Photo Vis mer