- 2011-valget blir elektronisk

Fornyingsminister Heidi Grande Røys skal også finne ut hva Facebook og Youtube kan brukes til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Mens du 10. september i år må rusle til et stemmelokale for å gjøre din borgerplikt, kan ordet «sofavelgere» få en langt mer positivt ladet betydning under neste kommune- og fylkestingsvalg. I 2011 skal alt være klart for stemmegiving via internett for noen av velgerne - kanskje fra deres egen hjemme-PC.

Det er et viktig mål for regjeringen, bekrefter fornyingsministeren overfor Dagbladet.no.

- Elektronisk valg i 2011 er realistisk. Hvor omfattende det vil bli i første omgang er uklart, men det vil være naturlig å starte med forhåndsstemming, sier Grande Røys, og tilføyer:

- Jeg tviler på at vi får dagens ungdommer til å logge seg av nettet og dra til samfunnshuset for å stemme.

Omfattende arbeid

Det er Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som har ansvaret for valgordningene i Norge, og forvaltningen skal de neste åra jobbe med å finne en elektronisk løsning som er sikker nok.

- Vi er opptatt av å lage et valgsystem som er i takt med tida. Det er riktig at den første muligheten for å prøve ut elektronisk valg er i 2011, men det forutsetter at vi klarer å lage ordninger som befolkningen har tillit til, som er nøye testet og som sikrer hemmelige valg, sier politisk rådgiver Geir Pollestad i KRD.

Arbeidet som nå pågår er basert på en nærmere 200 sider tjukk rapport som departementet fikk på bordet i fjor (se faktaboks).

FØRST: Estland avholdt i vinter det første nasjonale valget via internett i verden. Her putter statsminister Andrus Ansip et spesiallaget id-kort i en leser koblet til kontor-pcen for å bevise hvem som er i ferd med å avgi stemme. Foto: SCANPIX
FØRST: Estland avholdt i vinter det første nasjonale valget via internett i verden. Her putter statsminister Andrus Ansip et spesiallaget id-kort i en leser koblet til kontor-pcen for å bevise hvem som er i ferd med å avgi stemme. Foto: SCANPIX Vis mer

* Les hele rapporten «Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter» her (PDF)

Et bredt sammensatt ekspertpanel, blant annet med valgforsker Bernt Aardal og ledende forskere innen IT og jus fra Universitet i Oslo, konstaterte den gang at det ennå ikke foreligger tekniske løsninger som er gode nok til at internettstemming bør bli innført uten en lang testperiode i forkant.

KRD er altså innstilt på å starte eksperimenteringen allerede ved neste lokalvalg.

- Stortingsvalg er nok for risikabelt i startfasen, da små uregelmessigheter i et bittelite valgdistrikt da kan få store konsekvenser i et nasjonalt valg, sier Pollestad.

Tar pulsen på Yotube-generasjonen

Før e-valg i Norge blir en realitet, vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet øke den demokratiske deltagelsen på nettet også utenfor selve stemmegivingen.

Grande Røys har nå satt av en halv million kroner for å innhente forskning om den nye nett-virkeligheten. En rapport som leder regjeringen på riktig vei skal foreligge om rundt et halvt år.

- Vi ser at stadig flere av innbyggerner bruker nettet på en helt annen måte enn tidligere. Nå har det blitt det viktigste verktøyet for samarbeid og utvikling, samtidig som vi har fått tjenester som Myspace, Facebook og Second Life. Dette kan få store konsekvenser både for forvaltningen og politiske partier, og det er dette vi nå må finne ut av. Vi kan nok oppfattes som gammeldagse per i dag, sier hun til Dagbladet.no

Statsråden peker på at kommunikasjonen fra myndighetene ennå er svært tradisjonell. Men hun er heller ikke imponert over politikernes spede tilløp på nett-kampanjer i årets valgkamp, og viser blant annet til ordfører-videoene som er lagt ut på YouTube.

- Mange strever med formen, og dette slaktes av ungdommene. Det nytter ikke å legge ut en vide der du snakker inn i kameraet som om du er på Dagsrevyen, mener Grande Røys, som bedyrer at departementets initativ ikke betyr at «50-åringer nå skal oppføre seg som 20-åringer».

- Men regjeringen må begynne et sted. Jeg tror ikke vi har skjønt rekkevidden av av utviklingen på nettet, sier fornyingsministeren.

Hun håper det nå vil bli fokus på nett-mulighetene i hele «demokratikjeden» - som slutter med elektroniske valg.

Lærer av Estland

Selv om elektroniske valg er både prinsipielt og teknisk vanskelig, kan Norge gløtte til andre nordboere når ordningen skal meisles ut.

Estland har vært et foregangsland innen elektroniske stemmegiving, og hadde sitt første internett-lokalvalg allerede i 2005 - og ble verdens første til å velge nasjonalforsamling via nettet i mars i år. Litauen vil trolig følge i nabolandets fotspor.

Også Finland skal trolig innføre internettstemming i sitt kommunevalg i 2008, og har fått på plass ordningen i valgloven.


Prinsippet om hemmelige valg er det desidert største ankepunktet, uansett løsning, og valgobservatører fra OECD har uttalt seg skeptisk om Estlands pionérvalg.

Om du og jeg skal kunne stemme via hjemme-pcen, vil myndighetene aldri få vite om vi for eksempel hadde en pistol i ryggen, eller om det var en kompisgjeng på fylla som stemte på vegne av en av de tilstedværende.

KRD vil trolig bruke de neste åra til å komme fram til hvilke angremuligheter man skal ha og om stemmen kan sikres bedre ved at du for eksempel må bekrefte den med en sms fra mobiltelefonen din. Selve identifiseringen av velgeren vil kanskje skje med en pinkode-løsning tilsvarende den som brukes av sentralforvaltningen Altinn.no i dag.