Godt nytt år

- 2019 var det beste året. Noensinne

Amazonas og Australia brenner, havet stiger og krigene fortsetter i Midtøsten. Men for verdens befolkning går mye meget bedre.

VIL HA REGIMEENDRING: Irakere i den hellige byen Najaf sender opp ballonger for å vise sin støtte til demonstrantene som siden oktober er ute i gatene og demonstrerer for en bedre framtid. Også i Iran, Libanon og en rekke andre land, både i Midtøsten og i Sør-Amerika krever folk endring. Foto. Haidar Hamdani / Afp / Scanpix
VIL HA REGIMEENDRING: Irakere i den hellige byen Najaf sender opp ballonger for å vise sin støtte til demonstrantene som siden oktober er ute i gatene og demonstrerer for en bedre framtid. Også i Iran, Libanon og en rekke andre land, både i Midtøsten og i Sør-Amerika krever folk endring. Foto. Haidar Hamdani / Afp / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Mye ser mørkt ut. Regnskogen i Amazonas brenner ned. Store deler av Australia likeså. Ekstremvær, krig og hungersnød. Tørke og terror. Og enda mer terror.

«Hvis du er deprimert over verdens tilstand, la meg kaste ut en tanke: Ser vi på hele menneskets historie, har 2019 vært det beste året noensinne», skriver Nicholas Kristof, kommentator i The New York Times.

Færre barn dør

Mye går galt, men om en ser tilbake på de 200 000 åra, har stadig flere det bedre, ifølge tall fra WHO, Verdensbanken og andre offentlige statistikker.

De seinere åra har 325 000 nye mennesker fått tilgang til elektrisitet, hver eneste dag.

200 000 mennesker har fått rennende vann i springen for første gang. Og 650 000 personer kom seg på nett for første gang, hver eneste dag.

Det å miste et barn var langt mer vanlig enn i dag. Historisk døde halvparten av alle mennesker mens de var barn, ifølge tallene Kristof har hentet inn. Så seint som i 1950 døde 27 prosent av barna før de fylte 15 år. Nå er dette tallet sunket til rundt fire prosent.

- Hvis du fikk muligheten til å bli født, var risikoen for å dø enorm. Før levde nesten alle fattigdom. Sult og hungersnød var vanlig, sier Max Roser, en økonom ved Oxford.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.