Godt nytt år
- 2019 var det beste året. Noensinne
Amazonas og Australia brenner, havet stiger og krigene fortsetter i Midtøsten. Men for verdens befolkning går mye meget bedre.
Mye ser mørkt ut. Regnskogen i Amazonas brenner ned. Store deler av Australia likeså. Ekstremvær, krig og hungersnød. Tørke og terror. Og enda mer terror.
«Hvis du er deprimert over verdens tilstand, la meg kaste ut en tanke: Ser vi på hele menneskets historie, har 2019 vært det beste året noensinne», skriver Nicholas Kristof, kommentator i The New York Times.
Færre barn dør
Mye går galt, men om en ser tilbake på de 200 000 åra, har stadig flere det bedre, ifølge tall fra WHO, Verdensbanken og andre offentlige statistikker.
De seinere åra har 325 000 nye mennesker fått tilgang til elektrisitet, hver eneste dag.
200 000 mennesker har fått rennende vann i springen for første gang. Og 650 000 personer kom seg på nett for første gang, hver eneste dag.
Det å miste et barn var langt mer vanlig enn i dag. Historisk døde halvparten av alle mennesker mens de var barn, ifølge tallene Kristof har hentet inn. Så seint som i 1950 døde 27 prosent av barna før de fylte 15 år. Nå er dette tallet sunket til rundt fire prosent.
- Hvis du fikk muligheten til å bli født, var risikoen for å dø enorm. Før levde nesten alle fattigdom. Sult og hungersnød var vanlig, sier Max Roser, en økonom ved Oxford.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
