21 år og en tåre

Alle de fire tiltalte er bemerkelsesverdig fattede når påstanden faller: fengsel i 21 år for alle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER IKKE vanlig at noen som er tiltalt for medvirkning til drap blir omtalt med fornavn i aktors prosedyre. Det er helt sikkert første gang at fire som er tiltalt for medvirkning til tre drap utført som rene henrettelser, blir det. Men aktor Olav Thue sier i sin prosedyre at han finner det naturlig, og dommer Trond Våpenstad lar det passere. Muligens fordi også han finner det naturlig. Eller er det fordi et krav om bruk av en mer distansert tiltaleform vil bli oppfattet som et signal om hvilken retning dommen går i?

VERONICA , som formelt skal omtales som «tiltalte nummer to», er noen ganger oppe i øyekroken og tørker en tåre. Men alle fire tiltalte er bemerkelsesverdig fattede mens aktorene Olav Thue og Jørn S. Maurud i nøkternt stemmeleie legger stein på stein i den muren som vil stenge alle fire inne på lovens maksimum dersom retten gir aktoratet medhold. Alvoret er tyngre til stede i rettssalen enn vanlig har vært i denne merkelige saken etter at aktor Maurud har lagt ned sin påstand om 21 års fengsel for Veronica, Per, Kristin og Lars. De skjuler sine følelser og snakker ikke med andre enn sine advokater, og knapt nok det, etter at aktoratet er ferdig med sin prosedyre.

BLANDINGEN av dødsens alvor og nært fellesskap etter to måneder under samme tak som nå preger denne hovedforhandlingen, står i stil med særlig ett av punktene i aktoratets todelte prosedyre. Både Thue og Maurud formaner retten til å vurdere den vanskelig fattbare sammenhengen mellom motivene og drapshandlingene mot det faktum at trippeldrapene på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust faktisk skjedde. Og de ble utført slik Kristin Kirkemo Haukeland etter hvert, mens hun satt i varetekt med brev- og besøksforbud, forklarte at de ble planlagt på Orderud lille julaften 1998.

INTENSITETEN i det aktive forsvaret har gjort denne saken til en av de tyngst forhåndsprosederte i norsk rettshistorie. En paradoksal konsekvens er at aktoratets sak har stått sterkere i retten enn den virket i mediene, der alle sakens elementer var kjent før hovedforhandlingen startet.

Aktoratets prosedyre framstiller Veronica som pådriveren i hendelsesrekkefølgen som fører fram til henrettelsene i kårboligen på Orderud. Hun blir kjæreste og ektemake til den 18 år eldre Per, som hun tror eier Orderud. Det er et sjokk for henne å oppdage at han bare forpakter. Hennes press for at Per skal bli eier utløser motstand hos Kristian Magnus, noe som fører til dokumentfalsk og en desperat situasjon der en ny rettssak kan avsløre falskneriet og tvinge Per og Veronica bort fra gården. Der, hos dem, begynner planleggingen av drapene, hevder aktor Maurud. Søster Kristin og hennes lydige beundrer Lars blir redskapene i forberedelsene som bringer begge drapsvåpnene i hendene på Per og Veronica.

AKTORS FRAMSTILLING henger sammen, men den hviler tungt på forklaringene og innrømmelsene fra Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Orderud. I begges tilfelle forutsetter aktoratet at de lyver for å redusere akkurat sin egen rolle, men forklarer seg sannferdig om de andre involverte. Og så får forsvarerne ordet.