Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- 22. juli kunne vært unngått

Mener flere PST-ansatte dersom de hadde hatt flere ressurser og var annerledes organisert.

INTERN UENIGHET: Mange ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er uenige i konklusjonen i evalueringsrapporten, som ble lagt fram av konstituert PST-sjef Roger Berg (bildet) og resten av PST-ledelsen 16. mars, om at tjenesten ikke kunne ha avverget terrorangrepene 22. juli. Foto:
INTERN UENIGHET: Mange ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er uenige i konklusjonen i evalueringsrapporten, som ble lagt fram av konstituert PST-sjef Roger Berg (bildet) og resten av PST-ledelsen 16. mars, om at tjenesten ikke kunne ha avverget terrorangrepene 22. juli. Foto: Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ansatte har framført denne vurderingen med tyngde internt, i forbindelse med arbeidet med PSTs internevaluering av terrorangrepene 22. juli i fjor.

Hovedkonklusjonen i evalueringsrapporten, som ble presentert av konstituert PST-sjef Roger Berg på en pressekonferanse 16. mars i år, var like fullt at PST ikke kunne ha avverget terrorangrepene.

Men den konklusjonen er ikke alle internt i PST enige i.

Misnøye Kilder forteller til Dagbladet at det i kjølvannet av 22. juli er sterk misnøyei deler av tjenesten, spesielt hos mange av de yngre ansatte, i forhold til at det er et til dels betydelig avvik mellom politiske forventninger og rammevilkår.

22. juli mislyktes tjenesten i å løse sin hovedoppgave: Å forebygge terror og angrep mot statsforfatningen. De fleste ressurser i PST blir nemlig spist opp av tid- og ressurskrevende enkeltsaker. Det er lite kapasitet igjen til analyse av de store mengdene informasjon og tips som PST løpende mottar. Det er også skjebnen til den nyopprettede OSI-avdelingen (Open Source Intelligence), som arbeider med innhenting og systematisering av informasjon fra Internett og andre åpne kilder.

«Vi ser på verden i kikkert», er et uttrykk som er blitt benyttet i debatter internt i PST, med referanse til at det er minst like viktig, eller kanskje viktigere, å kunne orientere seg i forhold til et større og mer oversiktlig «radarbilde».

Den grunnlagsetterretning som PSTs medarbeidere henter inn, er i nesten utelukkende grad hentet inn i anledning undersøkelser eller etterforskning av ulike enkeltsaker. Dette blir dermed en selvbekreftende spiral, der helt nye trusler mot rikets sikkerhet kan bli fanget opp for seint.

Ønsker tøff rapport Dagbladet er kjent med at det blant mange ansatte i PST er et ønske om at 22. juli-kommisjonen, som legger fram sin rapport klokka 13 i morgen, kommer med sterk kritikk av tjenesten og at PST ikke maktet å avdekke Anders Behring Breiviks terrorforberedelser. Etter at PST-sjef Janne Kristiansen ble kastet som sjef i januar, etter forsnakkelser i Stortinget om E-tjenestens tilstedeværelse i Pakistan, håper man slik kritikk utelukkende vil bidra til forbedringer.

PST mottok 3. desember 2010 en e-post fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) om en norsk statsborger som hadde kjøpt kjemikalier fra et polsk firma. Vedlagt e-posten lå en navneliste på 41 norske borgere som hadde foretatt pengeoverførsler til det samme selskapet. Listen var basert på et søk i valutaregisteret.

Anders Behring Breivik var en av de 41.

Selv om det internasjonale Global Shield-prosjektet var kommet i stand for å avdekke kjøp av kjemikalier som kunne brukes til å bygge bomber, ble ingen av de 41 navnene i vedlegget sjekket opp mot PSTs registre.

Global Shield PST internevaluering, som i all hovedsak bare fokuserte på Global Shield-håndteringen, konkluderte med at Anders Behring Breivik ikke hadde blitt oppdaget, selv om navnelista på 41 personer hadde blitt gjenstand for en nærmere sjekk.

Interngranskingen avdekket i ettertid at en slik sjekk imidlertid ville ha brakt på det rene at 22 av de 41 var omtalt i politiets registre, for ulike kriminelle forhold. Mange av disse hadde våpen.

Evalueringsrapporten gikk ikke nærmere inn på PSTs mer overordnede prioriteringer og ressursbruk, ei heller rammevilkår. PST har i de seinere år vurdert faren for bruk av politisk motivert vold fra høyreekstreme miljøer som liten.

«Smalt spekter» I den ugraderte versjonen av evalueringsrapporten kommer PST likevel inn på ressursutfordringene, formulert på en avdempet og diplomatisk måte. Her vedgår tjenesten at ressurssituasjonen skaper en uheldig sirkel som gjør det vanskelig å avdekke spesielt enslige terrorister, såkalte soloterrorister.

«Hoveddelen av ressursene i PSTs operative avdeling og ved etterforskningsavdelingener forbeholdt tjenestens tvangsmiddelsaker. Dette innebærer at det blir begrenset tid og ressurser igjen til aktivt å jobbe med blant annet arbeidsregistreringer. Evalueringen har blant annet vist at tjenesten har kapasitetsutfordringer med å behandle og vurdere den store mengden av informasjon som den mottar hver dag, og med å gjøre fullstendige registreringer og analyser av personer og hendelser utenfor de pågående sakene», heter det i rapporten. PST skriver også at tjenesten i stadig større grad må prioritere å jobbe «saksorientert og innenfor et smalt spekter av arbeidspyramiden».

Årsaken er at det er her de konkrete truslene foreligger.

«Dette gjør tjenestens arbeid med å analysere utviklingstrekk og trusselrelevante temaer som radikalisering, reisevirksomhet, propagandautvikling eller kapasitetsbygging mindre omfattende og mindre strukturert enn hva trusselbildet i dag tilsier. Disse utfordringene blir spesielt synlige i håndteringen av trusler fra soloterrorister», skriver PST videre.

- Vil bli dårligere rustet Til slutt advarer tjenesten om at dersom ressursgapet ikke blir gjort noe med, vil tjenesten bli stadig dårligere rustet til å forebygge framtidige terrorplaner. «Hvis ingenting endres, vil graden av usikkerhet øke som resultat av utviklingen i trusselbildet», skriver PST.

Konsekvensene av dette ressursgapet, skal etter hva Dagbladet forstår, være enda sterkere synliggjort i den graderte versjonen av rapporten. Den graderte versjonen skal inneholde ulike enkelteksempler på hvordan den manglende breddeanalysen kommer til uttrykk i hverdagen.

Det er usikkert i hvilken grad de PST-ansattes synspunkter, om at 22. juli kunne ha vært unngått, er viderebrakt til 22. juli-kommisjonen. Først når kommisjonen mandag legger fram sin rapport, blir det avklart hvordan kommisjonen velger å vektlegge PSTs ansvar for terrorangrepene. Ett av de seks hovedtemaene i granskingsrapporten, er «Overvåking, trusselbilde og PST».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media