22 timer med Lewinsky og Tripp

NEW YORK (Dagbladet): I går fikk vi til slutt høre det fra Monica Lewinskys egen munn. Og mange må ha følt som Dagbladets medarbeider: Det var som å åpne døra på et offentlig toalett på vidt gap, og oppdage et vilt fremmed menneske sitte med buksene nede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Århundrets kikkershow nærmer seg slutten med gårsdagens frigivelse av Linda Tripps 37 lydbånd med telefonsamtaler. I 22 timer hører vi den skumle Tripp, nå også kalt «verdens verste venninne», bevisst fritte ut den 23 år gamle Beverly Hills-jenta, som ble så dundrende forelsket i verdens mektigste mann, president Bill Clinton.

Det er patetisk, flaut og selvsagt også fascinerende. Det fascinerende er å få bekreftet at alt media har avslørt siden januar i år, har vært sant. Det er både fascinerende og flaut å vite at lekkasjene i 11 måneder må ha vært iskaldt kalkulerte, og at mye av pressen har vært mer eller mindre vitende mikrofonstativer for spesialanklager Kenneth Starr.

Flaut

Det er patetisk å vite at USAs president ikke klarte å beholde buksene på, slik at han kunne beskytte Monica Lewinsky mot seg selv og sin svært umodne og virkelighetsfjerne forelskelse.

Det er flaut for USAs politikere at de har kastet bort mesteparten av Kongressens tid i 1998. Folket gir blaffen i Lewinsky-skandalen. De er mer opptatt av helse, utdanning, skatt og pistoler.

De siste meningsmålingene viser at 62 prosent av amerikanerne synes Kongressen har taklet Lewinsky-skandalen elendig. Over 70 prosent synes ikke lydbåndene skulle vært frigitt.

De små brune pakkene med 37 lydbånd til pressen ble i går revet bort, da det offentlige kontoret i Washington DC åpnet. Og det tok bare noen sekunder før Monicas stemme bablet i vei på hundrevis av radio- og tv-kanaler.

- Ah... ehm... jeg... jeg trodde aldri jeg skulle få slike følelser, sier Monica om presidenten, som kalles «the creep» (krypet).

Naiv eller sleip

Stemmen er veslevoksen og forretningsmessig. Ikke dyp, men heller ikke skrikende pikete. Barnslig spørrende, forvirret umoden og ganske naiv. Og så gråter Monica. Og da liker vi ikke Bill Clinton særlig godt.

Men så kommer Linda Tripps flate stemme inn med gode kjoleråd: Gjem cocktailkjolen. Sædflekker varer i over ti år og kan DNA-testes. Det er din forsikringspolise, sier Linda. Vi hører det med egne ører.

Akkurat det er fascinerende. Samtalene, som nesten veltet USAs president og ga republikanerne et katastrofevalg, er dameprat hvor baseballkamper på tv skurrer i bakgrunnen. Og Cleo, hunden til Linda, får kjeft.

I morgen møter spesialanklager Kenneth Starr i Representantenes hus som eneste vitne i riksrettshøringene mot Bill Clinton. Justiskomiteens formann Henry Hyde vurderer å innkalle flere vitner.

Republikaneren Bob Livingston, som i dag blir Newt Gingrichs etterfølger i ordførerstolen, har derimot gitt signaler om at han vil ha riksrettssaken avsluttet før jul.

Det eneste som er helt sikkert er at Linda og Monica kommer til å skravle i vei på tv-kanalene her i USA i ukevis, mens juridiske eksperter diskuterer om Monica er naiv og sleip.