Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

230 000 vil slutte i jobben

10 prosent av arbeidsstyrken - 230 000 personer - regner med å være ute av arbeidslivet innen fem år.

FØLGER KLOKKA: Punktlighet betyr alt når Tommy Krogh (45) er på jobb. Bussjåføren synes jobben er slitsom og opplever at mange kolleger blir uføre. Foto: Torbjørn Grønning
FØLGER KLOKKA: Punktlighet betyr alt når Tommy Krogh (45) er på jobb. Bussjåføren synes jobben er slitsom og opplever at mange kolleger blir uføre. Foto: Torbjørn Grønning Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Det viser en fersk analyse YS har utført i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (Afi).

Like mange tror det er sannsynlig at de kommer til å havne på uføretrygd. Et urovekkende høyt tall, mener daglig leder ved Afi, Arild H. Steen.

— Dette er utrykk for at én av ti norske arbeidstakere føler at de sliter med helsa eller ikke klarer å henge med i arbeidslivet. Utfordringen framover blir å stoppe strømmen av folk som vil slutte i jobben, sier han.

Usikker framtid
Tidspress og stress gjør at bussjåfør Tommy Krogh (45) er usikker på hvor lenge han holder ut i yrket.

— Jeg har kolleger som er utslitte, og mange dropper ut av yrket tidlig. Noen er så stressa at de ikke klarer å sette seg ned når de kommer inn til lunsj. Det er skremmende, sier Krogh.

45-åringen kjører i Oslo sentrum, manøvrerer bussen fram gjennom trange gater med byggearbeider, dårlige veier og i rushtrafikk. Det tar på.

— Tanken har streifet meg mer enn én gang at jobben er helsefarlig på grunn av tidspresset og de dårlige veiene vi kjører på. Mye byggearbeid gir forsinkelser, og det føles som et press fordi punktlighet betyr aller mest i denne jobben, sier Krogh.

Vurderte å slutte
Han har flere ganger vurdert å gi seg, men har klart å finne en løsning som gjør at han blir mindre sliten.

— Heldigvis er jeg en rolig fyr, så jeg prøver å ikke bli for stressa. Nå har jeg også valgt en rute som er enklere å kjøre, sier han. Flere uføre Forskerne har tatt for seg et representativt utvalg kvinner og menn i yrkesaktiv alder. Tallene inkluderer ikke dem som sier at de kommer til å gå av med alderspensjon eller har planer om å ta utdanning de neste åra.

— Tilknytningen til arbeidslivet er det mest kritiske punktet for norske arbeidstakere. Det er et paradoks at folk flest sier de trives godt i jobben, samtidig som risikoen for å falle utenfor er så stor, sier Steen.

Fra 2000 har tallet på uføre steget jevnt og trutt - fra 274 771 i 2000 til 341 425 ni år seinere.

— Tøffe krav og et mer krevende arbeidsliv har skylda, mener Tore Eugen Kvalheim, leder i YS.

Flertallet som frykter at de kommer til å falle ut av arbeidslivet de nærmeste åra, har lav inntekt og liten utdanning.

Bortskjemte
Nordmenn er for godt vant, mener Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

— Det er et særnorsk fenomen at så mange går ut av arbeidslivet før de når pensjonsalder. Vi er ikke sykere enn andre, men vi er nok litt bortskjemte. Trolig har det noe å gjøre med at den norske stat er velbeslått. En del som er trøtte og lei når de kommer opp i 50-åra, tenker nok at den norske stat har råd til å la dem gå på trygd, sier han.

Tallene indikerer at den negative trenden med at mange forlater arbeidsstyrken tidlig, bare vil fortsette framover, påpeker Salvanes. Derfor blir det enda viktigere å sette i gang tiltak for å redusere frafallet.

— Dessverre er det litt for mange i Norge som ikke tar hensyn til at noen faktisk er nødt til å tjene penger og betale skatt for at andre skal kunne heve trygd. Det sosiale limet - det som får samfunnet til å henge sammen - er litt i oppløsning. Hvis for mange trekker seg ut av det sosiale fellesskapet, kan det bli dramatisk, sier NHH-professoren.

Smitteeffekt
Uførepensjonering har en sterk smitteeffekt, viser undersøkelser fra Norge og Sverige. Blir andre rundt deg uføretrygda, er det større sannsynlighet for at du blir det selv.

— Det føles trolig mer sosialt akseptert å bli uføretrygda hvis ti av naboene dine også går på trygd, sier Salvanes.

Omstillinger og nedleggelser øker sannsynligheten for tidlig avgang fra arbeidslivet med 31 prosent, viser en rapport Salvanes har utført i samarbeid med forskerkollega Jarle Møen ved NHH.

— Det er liten tvil om at tallet på uføretrygda skyter i været i dårlige tider. Legene blir trolig mer slepphendte og setter folk som mister jobben på trygd i stedet for å la dem gå arbeidsledige, mener han.

Kvinneplager
Økningen av uføre i Norge er i stor grad et kvinneproblem, sier Sturla Gjesdal, forsker ved institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.

— Fortsatt er det et uløst mysterium at så mange kvinner får invalidiserende muskel- og skjelettplager som gjerne relateres til arbeidsforhold, sier han.

Muskel- og skjelettplager topper lista over årsaker til uføretrygd, foran psykiske lidelser. Han tror mange undervurderer helseaspektet ved det å bli ufør.

— 10 prosent av folk i yrkesaktiv alder er allerede uføretrygdet. Når folk ser rundt seg, oppdager de at mange i samme jobb har fått ryggplager eller andre muskel - og skjelettlidelser. Da er det ikke så rart at så mange av dem som i dag er i jobb, ser for seg at de også kommer til å bli uføre de nærmeste åra, sier Gjesdal.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media