ILA: Mange av de forvaringsdømte soner på Ila. Foto: Heiko Junge / Scanpix
ILA: Mange av de forvaringsdømte soner på Ila. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

24 forvaringsdømte er ute på prøve

Da de ble dømt, var de så farlige at samfunnet måtte vernes fra dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 86 personer soner en forvaringsdom i fengsel i Norge i dag. Samtidig er 24 forvaringsdømte ute på prøveløslatelse. Det viser ferske tall fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), som Dagbladet har fått tilgang til.

Flere av dem er dømt i noen av de mest omtalte kriminalsakene i norgeshistorien, og den siste tida har flere av de dømte begjært seg løslatt eller sluppet ut på permisjon:

• Onsdag i forrige uke avgjorde Høyesterett at de skal vurdere om de forvaringsdømte Nokas-ranerne Kjell A. Schumann (48) og Metkel Betew (35) kan prøveløslates.

• Samme dag konkluderte Høyesterett også med at de skal behandle prøveløslatelsessøknaden til mannen som i 2005 ble dømt til forvaring for å ha forsøkt å drepe sin ekskone med en bombe på Åssiden i Drammen. Lagmannsretten mener det ikke er reell gjentakelsesfare.

• Baneheia-drapsdømte Viggo Kristiansen var i forrige uke sluppet ut på permisjon for første gang.

• Giftdrapsdømte Terje Wiik, som rett nok var dømt til sikring og ikke fikk dommen omgjort til forvaring, må inn på soning igjen, etter at han brøt vilkårene for sin prøveløslatelse.

• 31. juli ble også en tidligere sikringsdømt mann pågrepet og siktet for å ha voldtatt en kvinne i Oslo sentrum. Han ble på 80- og 90-tallet dømt for to voldtekter, den siste under sikringstida. Tidligere i sommer ble en 59 år gammel drapsdømt mann, som beskrev seg selv som en «tikkende bombe» overfor Dagbladet, pågrepet og siktet for overfallsvoldtekt kort tid etter at han slapp ut på fengsel.

- Fornuftig Løslatelsene, permisjonene og søknadene har skapt sterke reaksjoner hos pårørende, ofre og flere politikere. Men Tom A. Enger, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, mener systemet med prøveløslatelser i det store og det hele fungerer bra.

- Hvis det vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig og hensiktsmessig for den dømtes rehabilitering, er det fornuftig med et system som åpner for mulighet til prøveløslatelse, sier Tom A. Enger, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, til Dagbladet.

Kan være «livsvarig» En forvaringsdom er i dag det eneste som i praksis kan gi straffedømte «livsvarig fengsel». Forvaringsdømte regnes som for farlige til å få vanlig fengselsstraff, men en forvaringsdom kan bare forlenges med fem år av gangen etter at utløpet av den opprinnelig tidsrammen (for eksempel 21 år).

Forvaringsdømte kan bli prøveløslatt etter at de har sonet to tredjedeler av straffen. For å bli prøveløslatt, må den innsatte vise progresjon, at de har endret seg, og det må vurderes at det ikke er reell gjentakelsesfare.

- Mulig å lure systemet I forbindelse med en mastergrad i kriminologi intervjuet Linda Gulli i 2012 fem forvaringsdømte menn. En av dem ga uttrykk for at det var mulig å lure systemet for å bli løslatt:

- Du kan bare forandre på livsstilen din selv, gå til psykologer og begynne å kjøre en annen linje. Det der var grusomt, nå har det begynt å gå opp for meg hva jeg har gjort og begynne å ... ikke sant, sa mannen.

- Bare å legge seg flat Dagbladet har intervjuet en mann i 50-årene som er forvaringsdømt, blant annet for alvorlig voldsforbrytelser. Han kjenner seg igjen i beskrivelsen.

- Jeg lurte ingen. Men det er enkelt å lure systemet hvis man legger seg flat og jabber med. Men det gjorde ikke jeg. Mitt inntrykk er at de som klarte å lure systemet, havnet fort inne igjen. Bare du gjør som de sier og de vil at du skal, virker det ikke som det spiller noen rolle med gjentakelsesfaren, sier han.

- Følger med Kriminalomsorgen sier de er klar over problemet.

- Vi forsøker å følge med på de innsatte, og må forløpende vurdere om vi tror de har endret seg eller ikke. Det kan være utfordrende. Det vil alltid være en risiko for at noen kan forsøke å lure retten, kriminalomsorgen og påtalemyndigheten, sier Enger.

Han sier forsøk på å forlede systemet kan resultere i at en prøveløslatelse vil kunne bli vurdert som utilrådelig.

- Ingen hjelp å få Mannen Dagbladet har intervjuet opplevde å bli prøveløslatt etter ti år på Ila, uten at han hadde vært på permisjon en eneste gang. Da han igjen var på gata, var det null oppfølging.

- Det var ingen hjelp å få etterpå. Ingenting, sier mannen til Dagbladet.

Han ba blant annet om om hjelp til å skaffe seg bolig, mulighet til å gå til psykiater og hjelp til å komme i gang med fritidsaktiviteter.

- Når du sitter i 10 år på 8 kvadrat, så blir du skada. Det er vanskelig å forklare for folk som ikke har sittet inne, men jeg sliter for eksempel med å ta avgjørelser. Å kjøpe nye sko kan være helt umulig. Og jeg sliter med å konsentrere meg. Leser jeg fem-seks sider i en bok, må jeg bare legge den fra meg. Da husker jeg ikke hva som stod på den første siden. Derfor har jeg søkt hjelp fra friomsorgskontoret, men de har ikke reagert i det hele tatt, sier mannen.

Saksøker kriminalomsorgen Tingretten slo i 2013 fast at mannen ikke har fått optimal oppfølging «for å sikre en tilbakeføring til et liv i frihet». Kriminalomsorgen har på sin side pålagt ham at han må bo hos mora, og at han må være inne mellom 00.00 og 06.00, selv om påtalemyndigheten ikke mener det er nødvendig.

Mannen har nå gått til retten, for å få vilkårene opphevet. I tillegg har han klaget til Sivilombudsmannen og saksøkt Kriminalomsorgsdirektoratet. Advokat Tord Jordet mener behandlingen mannen har fått er hårreisende.

- Jeg opplever at han blir overlatt helt til seg selv, og at den pålagte innetiden er en slags hevn for at han har stilt krav og påpekt den manglende innsatsen for å hjelpe ham tilbake til et liv i frihet. Det virker som om kriminalomsorgen kun teller ned dagene til de slipper å følge ham opp lenger, sier Jordet til Dagbladet.

Kriminalomsorgen i regionen mannen nå er bosatt i sier de ikke har mulighet til å kommentere beskyldningene.

Trenger mellomstasjon Den erfarne psykologen Pål Grøndahl har vurdert en rekke forvaringsdømte som sakkyndig for retten. Han etterlyser det han kaller en «mellomstasjon» for forvaringsdømte - der de kan tilpasse seg livet utenfor murene etter ferdig sonet fengselsstraff.

- På gruppenivå er forvaringsdømte relativt svake ressursmessig, og at de skal fungere alene, i for eksempel en kommunal bolig , etter 15 år på lukkede Ila - er ofte lite realistisk. Vi vet at forandring skaper angst hos de fleste. Jeg har mer tro på en mellomstasjon, som er en blanding av en kommunal bolig, sykehus og fengsel, der de forvaringsdømte stadig kan få prøve seg ut med mer frihet, sier Grøndahl til Dagbladet.

1 av 5 faller tilbake Mannen Dagbladet har intervjuet sier han har holdt seg helt borte fra kriminalitet og rus etter at han ble løslatt, og takker nettverket han har rundt seg. Alle er ikke like heldige.

I 2003 dokumenterte Berit Johnsen, forskningsleder ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, at tilbakefallsprosenten blant forvaringsdømte, altså hvor mange som dømmes for alvorlige straffbare forhold etter løslatelse, er 20,4 prosent. Det ligger på samme nivå som «vanlige» straffedømte, hvor det sammenliknbare tallet to år etter løslatelse er 20 prosent.

- Slik sett kan man si at forvaring fungerer etter hensikten. Men det er vanskelig å si om det er et høyt tall eller ikke, sier Johnsen til Dagbladet.

Hun sier det er en pågående debatt om innstramming av reglene for prøveløslatelse fra forvaring.  
 
- Praksisen rundt forberedelse til løslatelse er i allerede i dag restriktiv. Det er ganske mange som går ut på prøveløslatelse uten at de har hatt noen permisjoner, sier Johnsen.