KOSTBART KRAV: Hvis Norge skal nå toprosentmålet, kan det koste 24 milliarder i økte forsvarsutgifter hvert år fram mot 2024. Erna Solberg kan ikke si hvor de pengene eventuelt skal hentes fra. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KOSTBART KRAV: Hvis Norge skal nå toprosentmålet, kan det koste 24 milliarder i økte forsvarsutgifter hvert år fram mot 2024. Erna Solberg kan ikke si hvor de pengene eventuelt skal hentes fra. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

24 milliarder som skaper hodebry for Erna før Trump-treff

Trump krever at Norge bruker flere titalls mer på forsvar. Erna Solberg kan ikke svare for hvor pengene skal hentes fra.

PARIS (Dagbladet): Ifølge en utregning SSB har gjort vil Erna Solberg måtte øke forsvarsbudsjettene med 24 milliarder hvert år fram til 2024 for å innfri kravet Donald Trump setter til Norge.

I et brev til Erna Solberg har den amerikanske presidenten gjort det klart at han forventer at Norge bruker to prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret innen 2024.

Erna Solberg kan ikke svare for hvor hun skal hente alle milliardene fra. Hun møter Trump under Nato-toppmøtet i Brussel denne uka.

- Det er vekst i norsk økonomi, og vi får mer skatteinntekter framover. Men det er ikke ett område som skal finansiere økte utgifter på forsvar, det blir en helhetlig prioritering regjeringen må gjøre. Forsvar er et område som er i konkurranse med alle andre områder, sier hun.

- Anslått vekst i norsk økonomi er ikke i nærheten av å dekke inn 24 milliarder i året?

- Det er riktig at handlingsrommet vårt er anslått til mindre enn det. Det viktigste vi kan gjøre er likevel å skape nok jobber i Norge, svarer Solberg.

Vekst gjør BNP-krav vanskelig

Statsministeren problematiserer også det å sette et absolutt krav til forsvarsinvesteringer som er knyttet opp mot BNP. Siden norsk økonomi vokser, utgjør toprosentmålet stadig flere milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bare på den korte tiden fra 2016 til i dag har kostnadsanslag gått fra 17 milliarder til 22 eller 24 milliarder i året. Fordi det er så høy vekst i norsk økonomi, blir målet om to prosent BNP vanskelig, sier Solberg.

Dermed konkluderer hun slik i møte med kravet fra Trump:

- Vi skal bruke mer penger på Forsvaret i neste fireårsperiode, men kan ikke nå si hvor mye mer, sier Solberg.

USA-uenighet

Trump og Solberg møtes under Nato-toppmøtet i Brussel denne uka. I likhet med forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H), vedgår Solberg at hun er spent før møtet med den amerikanske presidenten.

- Norge skal være ærlige. Vi sier vi skal øke våre investeringer på forsvar betydelig, slik vi allerede har gjort. Men jeg kan ikke sitte her og slå fast at vi bruker to prosent av BNP på forsvar innen 2024, sier Solberg.

Wales-erklæringen fra 2014 sier at Nato-land skal jobbe mot å bruke to prosent av BNP på forsvar innen ti år. Erna Solberg sier Norge utvilsomt gjør dette, altså jobber mot det målet, men vedgår at USA har valgt å tolke Wales-erklæringen mer bokstavelig enn andre Nato-land.

- Det er ingen tvil om at USA legger mye vekt på akkurat dette med to prosent. I Wales-erklæringen står det at vi skal «aim to work towards» to prosent. Og det gjør Norge, fortsetter hun.

- Det snilleste brevet

Erna Solberg ønsker å avdramatisere situasjonen mellom USA og resten av Nato. Hun fortalte nylig Dagbladet at brevet Norge fikk fra Trump var «det snilleste» av alle. En rekke Nato-land fikk brev fra Trump tidligere i sommer.

- Av alle brevene som gikk ut fra USA til Nato-land, så fikk vi i Norge det snilleste av dem. Og vi vet jo hva USA mener: De mener Norge skal bruke mer penger på Forsvaret. Og det gjør jo Norge også. USA er veldig opptatt av at vi skal bruke akkurat to prosent av vårt brutto nasjonalprodukt på forsvar, men Norge skal gjøre dette på vår måte, og følge vår plan for å styrke Forsvaret vårt, fortalte statsministeren.

Da Donald Trump i går iverksatte sin handelskrig mot Kina, fortalte Solberg Dagbladet at de økte tollsatsene ikke vil påvirke norsk økonomi foreløpig.