FRONTKOLLISJON: Tre barn og seks voksne ble sendt til sykehus etter denne frontkollisjonen ved Sandvika i Nord-Trøndelag 31. januar. Ulykken skjedde på en strekning uten midtdeler, og sterke krefter jobber for å øke antallet kilometer med slik sikring drastisk.
Foto: Terje Næss / NTB Scanpix
FRONTKOLLISJON: Tre barn og seks voksne ble sendt til sykehus etter denne frontkollisjonen ved Sandvika i Nord-Trøndelag 31. januar. Ulykken skjedde på en strekning uten midtdeler, og sterke krefter jobber for å øke antallet kilometer med slik sikring drastisk. Foto: Terje Næss / NTB ScanpixVis mer

248 km med midtdelere skal få ned dødstallene

I tillegg til en rekke andre tiltak som legges fram av Vegvesenet nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Til sammen 248 km med midtrekkverk - populært kalt midtdelere - skal bygges på norske veier fram mot 2017. Dette er blant hovedpunktene i Vegvesenets nye nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet, som blir lagt fram i formiddag.

De 248 kilometerne er fordelt på 107 km med nybygd firefelts vei og 141 km på allerede eksisterende to- og trefeltsveier. Det har i årevis eksistert sterke krefter som jobber for økt bygging av midtdelere, ut fra det høye antallet frontkollisjoner.

De planlagte midtdelerkilometerne utgjør imidlertid bare to av til sammen 90 Vegvesen-tiltak (det er i alt 122) i den nye tiltaksplanen, som har som mål å få ned antallet drepte og skadde i trafikken.

- Man løser ikke problemet med fysiske tiltak alene, understreker Guro Ranes, leder for Vegvesenets styringsgruppe, overfor Dagbladet.

Øvelseskjøring og eldrekurs Blant de øvrige tiltakene trekker Vegvesenet fram følgende:

• Utvikle og ta i bruk et registreringsopplegg for å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker.

• Økt satsing på trafikksikkerhetskampanjer.

• Samarbeide med tungtransportbransjen om prosjektet «Trygg Trailer» for å bedre trafikksikkerhetskulturen i bransjen.

• Tilrettelegge for økt privat øvelseskjøring: Gjennomsnittet i dag er 100 timer, målet er 140 timer innen 2017.

• Innføre obligatoriske kurs med bruk av ny kjøretøyteknologi for de som mister førerretten i prøveperioden (i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk).

• Vurdere obligatoriske kurs for bilførere over 75 år.

• Skjerpe kravene for å skrive ut legeattester som fritar for bruk av bilbelte (i samarbeid med Helsedirektoratet).

• Bruke termografi (varmesøkende kamera) i alle kontroller av tungbil.

• Arbeide for obligatorisk alkolås ved all skoletransport.

• Arbeide for alkolåsbom på viktige grenseoverganger og ferjesteder.

• Tilrettelegge 175 km gang- og sykkelvei.

- Ambisiøs plan Vegdirektør Terje Moe Gustavsen kaller tiltaksplanen «ambisiøs»; målet er at det i 2018 skal være maksimalt 680 drepte og hardt skadde i trafikken. Fra før har Stortinget, gjennom Nasjonal transportplan, slått fast at dette tallet skal være nede i 500 i år 2024.

- Når vi nå skal redusere antall drepte og hardt skadde med minst 20 prosent innen 2018, er dette bare et delmål. Vi skal enda lenger ned, sier veidirektøren.

Gustavsen understreker at det er summen av tiltakene som er tiltaksplanens virkelige styrke.

- Langsiktighet, samarbeid og systematisk arbeid fra flere aktører over tid er avgjørende. Alle gode krefter står nå samlet og opptrer koordinert i dette arbeidet, sier han.

- Positiv utvikling Veidirektøren understreker at tendensen mht. ulykkesstatistikken er positiv; i 2000 var det hele 1593 drepte og hardt skadde på norske veier.

- Men vi må videre, vi må strekke oss mot visjonen om null drepte og hardt skadde i veitrafikken, og tiltakene i denne planen vil bringe oss enda nærmere, sier han.

Tiltaksplanen er utarbeidet i samarbeid med politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og sju storbykommuner. Alt i alt er planen på 122 punkter.

29 av tiltakene er rettet mot trafikantene, 26 dreier seg om veien, 15 er rettet mot kjøretøy, 10 er organisatoriske tiltak, 7 er tiltak på kontrollsida, og 3 er for å bedre arbeidet med ulykkesdata.