Til tross for at eldre regnes blant de mest sårbare for coronaviruset, dekkes 25 prosent av vaktene hvor det skulle ha vært en sykepleier på jobb, av ufaglærte, eller må rett og slett stå ubemannet.

Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) vurderer dette som en stor risiko, og mener mye av smitten på norske sykehjem kunne vært unngått, dersom vaktene ble fylt av personer med kompetanse.

- Ikke bare kreves det helsefaglig kompetanse for å hindre smitte, det trengs også for å oppdage og stoppe smitteveien. I tillegg trengs det en pleier som forstår symptomene og behandler pasienten der etter, sier hun til Dagbladet.

Fryktet utvikling

Den siste tiden har det vært en økning i antall utbrudd i helse- og omsorgstjenester - spesielt sykehjem og andre institusjoner for eldre, ifølge Folkehelseinstituttet. De kaller det en «fryktet utvikling». Utbruddene har medført en økt andel smittede som utvikler alvorlig covid-19-sykdom.

Siden mars har det blitt varslet om 57 utbrudd ved sykehjem, skriver FHI i rapporten for uke 48. De siste ukene har det blitt meldt om over fem utbrudd i uka, noe som nærmer seg mars-nivåer, ifølge FHI.

Ikke medregnet sykehus, har 57 prosent av dødsfallene i Norge hittil i pandemien, funnet sted på helseinstitusjoner, ifølge FHIs rapport for uke 48. Dette tilsvarer 199 dødsfall.

I en fersk risikorapport fra FHI, slår de fast at mange av utbruddene på sykehjem skyldes «utilstrekkelig etterlevelse av smittevernrådene», og foreslår flere forbedringer.

Blant annet at ledelsen ved sykehjemmene og i kommunene må sikre at ansatte fortrinnsvis har ett arbeidssted og jobber i kohorter, og at de til enhver tid kjenner til smittevernrådene.

Disse reglene gjelder i jula

- Ikke gjort noe

Sverresdatter Larsen sier det har blitt gjort for lite for å unngå at helsepersonell må jobbe på flere forskjellige institusjoner, som kan resultere i såkalt kryss-smitte - altså at en smittet ansatt tar med seg smitte inn på flere forskjellige sykehjem. I tillegg har det vært for lite fokus på å få opp antallet med helsefaglig bakgrunn på institusjonene, mener hun.

- Det er for lite folk, og arbeidsgiverne har gjort for lite for å få opp bemanninga. Det er gjort nada, null, niks siden 12. mars, selv om dette har vært et varslet problem, forteller hun.

BT: Høie erkjenner at coronasmitte på sykehjem «gikk under radaren»

Ifølge Sverresdatter Larsen er det hver enkelt kommunes ansvar å be om mer midler fra myndighetene, slik at deltidsstillinger kan gjøres om til heltid.

- Men vi kjenner ikke til at det er noen slike krav, fordi det har ikke blitt gjort noe.

Hun mener også det må gjøres noe med antallet ufaglærte.

- Når en setter bilen på verksted forventer man at en mekaniker med kompetanse gjør jobben, og ikke hvermannsen fra gata. Da ville man aldri i verden gjort det. Men i helsetjenesten gjøres dette hver eneste dag. Det er alvorlig for pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene, og det er alvorlig fordi smitten kan komme ut av kontroll.

Ber om gransking etter alvorlige anklager

- Uheldig

Statssekretær Frøydis Høyem i Helsedepartementet mener imidlertid at det ikke er grunnlag for å si at smitten på sykehjem kunne vært unngått med mer helsefaglig kompetanse.

- Vi vet imidlertid at omfanget av deltidsstillinger er høyt i de kommunale omsorgstjenestene. Det å ha medarbeidere som jobber flere steder er særlig uheldig når det er høy smitte i samfunnet, sier hun.

- Jobber seg i hjel

Ifølge Høyem har regjeringen jobbet i flere år for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.

- Utfordringer med dette krever at vi jobber langs flere spor. Det er ikke kun et spørsmål om finansiering. Regjeringen har over flere år jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

- Vi har nettopp lagt fram et nytt kompetanseløft for perioden 2021-2025. Her vil vi jobbe med spørsmålet knyttet til deltidsstillinger og vikarbruk. Helse- og omsorgsministeren vil invitere partene i arbeidslivet til dialog om hvordan vi kan gjennomføre kompetanseløftet.

Større ansvar

NSF-lederen forteller at det i løpet av pandemien også har blitt et enda større ansvar på sykepleierne som jobber ved sykehjemmene.

- Det er sykepleierne som drifter sykehjemmet og står alene med pasientene. Man har legevisitter, men hyppigheten varierer. Ansvaret er skjøvet helt ned til hver enkelt sykepleier: På hvilket nivå skal vi tilrettelegge for behandling? Søke lege? Det er et enormt tøft ansvar å stå med.

Mener Norge skiller seg ut

Å ivareta sykehjemsbeboerne har også blitt vanskeligere, forklarer hun.

- Pårørende er også en ressurs, men når de ikke kan komme på besøk, blir det en større belastning på både sykehjemmene og hjemmetjenesten. Men det har ikke kommet flere helsefagarbeidere eller sykepleiere. Belastningen er enorm.

Med et stort antall helsepersonell i karantene i løpet av pandemien, mener hun derfor at antallet vakter som må fylles av ufaglærte er høyere enn 25 prosent i år.

- Det er helt sikkert høyere i år, men vi har ikke tall på det enda, og holder på å samle inn.

- Nesten umulig

FHI har sett flere faktorer som går igjen ved sykehjemsutbruddene i Norge. Blant annet at det kan være vanskelig å identifisere symptomer hos eldre.

- Videre, er det vanskelig å holde avstand i flere sykehjem blant annet grunnet små og trange lokaler. Vi ser også at smitte mellom ansatte kan skje utenfor beboeres område, som i felles garderober, spisestuer og administrative rom, skriver de i rapporten.

Det er i tillegg rapportert om feil bruk av munnbind, opplyser FHI.

De understreker imidlertid at det er nærmest umulig å forhindre all smitte inn på sykehjem.

Avdelingsdirektør Line Vold i FHI sa på pressekonferansen onsdag at sykehjemsansatte i områder med stort smittetrykk, nå bør testes hver uke. De ansatte kan jobbe mens de venter på prøvesvar.

Helsedirektoratet jobber nå med å ferdigstille en rapport om bruk av hurtigtester, opplyser statssekretær Høyem, og legger til at dette kan være relevant for testing av ansatte ved sykehjem.

- Deretter må Helsedirektoratet gjøre en vurdering av hva som er en hensiktsmessig teststrategi sett opp mot den samlede testkapasiteten.