28 punkter som kan knuse tiltalen

HAUGESUND (Dagbladet): Fetterens (20) tilståelse er statsadvokatens sterkeste kort når han skal overbevise retten om at Karmøy-mannen er skyldig i drapet på Birgitte Tengs (17). Men tilståelsen stemmer ikke overens med de faktiske funn på åstedet. Her er de 28 punktene som knuser statsadvokatens tiltalebeslutning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Utsatte fetteren for sterkt press

En psykologisk gåte

Bilspor: På åstedet er det funnet bilspor. Fetteren har aldri nevnt bil i sine forklaringer.

Klemskader: Etter det Dagbladet forstår, skal drapsofferet ha hatt klemmeskader over begge bein. Hvor og hvordan ble Birgitte påført disse skadene? Kommer klemskadene fra en bildør? Fetteren er ikke bedt om å forklare seg om disse skadene.

Skjellsand: På overfallstedet på grusveien ble det funnet blod og noe analysene karakteriserer som skjellsand eller veisalt. Skjellsanda/veisaltet ser ut til å ha falt over blodet. Hvordan kommer skjellsanda til åstedet? Kan det være avfall fra en bil?

Værrapporten: Karmøy-mannen forklarte at «hun var så pen der hun lå i måneskinnet». Dagbladet har utskrift fra Meteorologisk institutt som viser at det var overskyet og nedbør på stedet drapsnatta.

Et vitne har derimot forklart at han og fetteren var på åstedet noen dager etter drapet. Den aktuelle kvelden var det måneskinn.

Slepespor: Den samme kvelden fetteren var på åstedet, så han og kameraten slepespor i grusen. I tilståelsen har Karmøy-mannen forklart hvordan han slepte Birgitte langs grusveien. Men veivalget og forklaringen er ikke riktig ifølge funn på åstedet. Tiltalte forklarte at han slepte den livløse jenta i en rett linje ned fra bakketoppen på gamle Sundveg, gjennom porten i gjerdet og inn bak busken hvor Birgitte ble slått ihjel. På stedet ble det derimot gjort funn av slepespor som først krysser fra venstre og over til høyre veiskulder, og derfra tvers over veien igjen inn porten i gjerdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slepeskader: Fetteren sa i retten at han slepte Birgitte etter seg på grusveien. Han forklarer at han holdt henne i beina når han slepte henne. Men også dette punktet er feil ifølge åstedsrapporten. Drapsofferet har ikke skader som samsvarer med at hun ble slept med hodet langs bakken. Dessuten kan ikke slepesporene i grusen være avsatt av offerets hode.

Ved analyse av klærne, fant man heller ikke slitasje som er forenlig med forklaringen.

Blodspor: I grusen hvor Birgitte skal ha blitt overfalt, er det både blodpøl og bloddrypp. Bloddrypp får du når du står oppreist og blør; blodpøl blir det når du ligger på bakken og blør. Også på dette punktet har ikke fetteren forklart seg i samsvar med de tekniske funn på åstedet. Han har forklart at han tok kvelertak på henne bakfra, og at de falt sammen mot grusen, eller han la henne sakte ned. På dette stedet skal han ha påført henne skader ved å dunke hodet i grusveien. Hvor kommer bloddryppet fra?

Ikke stein: På det samme stedet hvor han la Birgitte i bakken, skal fetteren ha dunket Birgittes hode mot en stein på grusveien. Men det var ikke noen stein på stedet, bare hard grusvei.

Sykkelspor: Fetteren har blitt fortalt av etterforskerne at det er funnet sykkelspor på åstedet, noe som ville samsvare med hans forklaring. Men slike funn er aldri dokumentert.

Ryggsekken: I avhør har 20-åringen blitt bedt om å forklare seg om Birgittes ryggsekk. Den ryggsekken han beskriver for politiet er ikke identisk med Birgittes ryggsekk. Birgittes sekk er av stoff, han beskriver en svart skinnsekk med sølvspenne. Sekken han beskriver en identisk med en ryggsekk som en nær venninne eier.

Fotspor: På grinda i gjerdet som fører inn til åstedet, fant KRIPOS-teknikerne et fottøyavtrykk. Mønsteret i skoavtrykket på grinda er kraftig, men skoene fetteren skal ha hatt på seg drapsnatta, har ikke kraftig mønster.

Skader på liket: 20-åringen har forklart at han etter en krangel, overfalt Birgitte bakfra og la armen rundt halsen hennes, slik at hun segnet om. Drapsofferet skal ha hatt omfattende skader; skader som ikke er forenlig med den ugjerningen fetteren har beskrevet. Birgitte var grovt mishandlet.

Feil om steinen: På åstedet ble det funnet en 23 kilo tung stein som politiet mener skal ha blitt slått mot Birgittes hode. Da fetteren skal ha blitt bedt om å beskrive steinen, snakker han om en stein som er betydelig mindre og lettere. Karmøy-guttens kamerat, som var sammen med fetteren på åstedet noen dager etter drapet, har forklart seg om en mindre blodtilsølt stein de så på funnstedet.

Ikke blodspor: Fetteren har forklart at han var blodig på hendene og at han tok på Birgittes kropp. Dessuten forklarer han at han tok med blodige hender på grinda. Det er ikke funnet blodspor fra 20-åringen verken på henne eller på porten.

Åstedsrapport: I rapporten fra kriminalteknikerne, konkluderes det med at gjerningsmannen må ha vært kraftig blodtilsølt. Dette samsvarer med skadene på liket, blodmengden på klærne og blodet på åstedet. I sin forklaring sier 20-åringen at han hadde på seg jakka og buksa under hele drapshandlingen. Jakka er av lodden ull og er aldri blitt vasket. Politiet undersøkte alle klærne, men falt ingen blodspor.

Kledde på: Karmøymannen forklarte at han etter drapet og voldtekten hadde dratt strømpebuksa og trusa opp for at hun ikke skulle virke så naken. Dette stemmer ikke.

Feil farge: I en egenrapport fra en av etterforskerne, står det skrevet at fetteren beskriver Birgittes strømpebukse som grønn. Dette stemmer ikke.

Feil sko: Han har også beskrevet skoene Birgitte hadde på seg drapsnatta. Fetteren sier at skoene var mørke og av merket Dr. Martens. Dette stemmer heller ikke. Derimot hadde både avhøreren og tiltalte på seg slike sko da avhøret fant sted.

Underlivet: Under obduksjonen ble det funnet sju rifter ved siden av hverandre i Birgittes skjede. Dette er ikke forenlig med 20-åringens forklaring om at han kun førte en finger inn i skjeden en eneste gang.

Veilomme: I avhør har fetteren forklart at han parkerte sykkelen øverst oppe i en lomme i veikanten, før han overfalt Birgitte. Denne veilomma finnes ikke på åstedet, slik den er beskrevet i hans forklaring.

Feil plassering: Fetteren ble i politiavhør bedt om å fortelle hvor han hadde gjort av Birgittes ryggsekk. I retten i går sa han at han først hadde forklart at sekken ble gjemt i Kopervik. Svaret ble ikke akseptert av avhøreren. Da forklarte han at sekken var dumpet på en sti mellom Sundveien og gamle Sundvegen, men dette ble heller ikke akseptert. Da oppga han at sekken var dumpet i Slettavannet, noen hundre meter fra åstedet, men det stemte heller ikke. Da tegnet avhøreren en firkant som viste åstedet, og ba ham plassere sekken innenfor denne firkanten. Etter flere forsøk plasserte han sekken i en buske i nærheten av liket. Dette svaret ble notert ned i avhøret, men også denne plasseringen er feil. Sekken ble funnet like ved Birgittes høyre hånd.

Feil klesdrakt: 20-åringen blir bedt om å beskrive hvilke klær Birgitte hadde på seg, men forklaringen er feil.

Opp-ned: Han ble bedt om å tegne åstedet og plassere inn liket. Fetteren plasserte liket motsatt vei av det hun ble funnet.

Drapsvåpen: Alt tyder på at politiet mangler et drapsvåpen. Skadene liket er påført i hodet, er ikke forenlig med skader som kan være påført med den 23 kilo tunge steinen. Skadene i hodet ser ut til å være et resultat av stump vold, hvor det kan være benyttet et redskap.

Kjønnshår: I skrittet på Birgittes strømpebukse, ble det funnet et hår som høyst sannsynlig er et mannlig kjønnshår eller skjeggstubb. Ved analyse er det vist at håret ikke kan tilhøre fetteren, Birgitte eller noen av de som har behandlet klærne.

Vitnebeskrivelse: Fetteren ledet politiet til ei jente som han tror han møtte på veien hjem drapsnatta. Han har beskrevet jentas klesdrakt. Men jenta han beskriver er ikke forenlig med jenta som er politiets hovedvitne. Det er dette vitnet som i følge politiet skal sprekke fetterens alibi.

Så sporene: Kort tid etter drapet var 20-åringen på åstedet sammen med en kamerat. De har begge fortalt at de så slepespor, blodspor og en blodig stein som ikke var tatt med fra åstedet. Fordi politiet åpnet sperringene før åstedet var ryddet, kan han ha tilegnet seg viktig informasjon om åstedets beskaffenhet.

Fikk opplysninger: Helt fra det tidspunkt Birgitte ble funnet drept, har fetteren fått mengder av informasjon om drapshandlingen, åstedet, offerets veivalg drapsnatta, motivet for drapet og den antatte opptakten til drapet. Informasjonskildene var aviser, hans far som hjalp Birgittes foreldre og dermed raskt satt med detaljkunnskaper, blant annet om voldtekten. De opplysningene han ikke kjente til før han ble pågrepet, fikk han servert av politiinspektør Gro Rossehaug under fengslingsmøtet.