REKORDMANGE DØDE: Brannmenn og politimenn fjerner døde mennesker fra en båt som hadde forsøt å ta seg fra nordspissen av Afrika til Italia 1. juli 2014. Dette året kan rekordmange båtflyktninger omkomme dersom ikke tiltak blir satt inn, mener Flyktninghjelpen. Foto: AFP PHOTO / GIOVANNI ISOLINO
REKORDMANGE DØDE: Brannmenn og politimenn fjerner døde mennesker fra en båt som hadde forsøt å ta seg fra nordspissen av Afrika til Italia 1. juli 2014. Dette året kan rekordmange båtflyktninger omkomme dersom ikke tiltak blir satt inn, mener Flyktninghjelpen. Foto: AFP PHOTO / GIOVANNI ISOLINOVis mer

- 30 ganger så mange døde båtflyktninger som på samme tid i fjor

Hvor mange døde båtflyktninger vi får i år avhenger av hvordan Europa stiller opp, mener Flyktninghjelpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - På denne tiden i fjor hadde rundt 50 mennesker omkommet, med nattens hendelse er vi oppe i omtrent 1600 i år, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Norsk Flyktninghjelp til Dagbladet.

Natt til søndag kantret nok en båt i Middelhavet mellom Italia og Libya og så mange som 700 mennesker kan ha omkommet. Kystvakten, marinen og luftforsvaret fra Italia, samt flere lasteskip i nærheten, bisto i søket etter overlevende i Siciliastredet søndag formiddag, men så langt skal bare litt over 50 mennesker ha blitt reddet.

- De prøver bokstavelig talt å finne overlevende blant de døde som flyter i vannet, sier Maltas statsminister Joseph Muscat til avisen Times of Malta.

Dødens årstid Pål Nesse i Flyktninghjelpen er dessverre ikke overrasket over det voldsomme antallet så langt i år. Norsk flyktninghjelp har meldt bekymringen over antall Middelhavs-kryssinger siden i fjor høst.

- Det er fordi vi i fjor hadde en tredobling i antall flyktninger som klarte å flykte over Middelhavet, sammenlignet med året før. Vi visste at forholdene i landene folk flyktet fra ikke ville bedre seg fra i fjor til år, forteller Nesse.

I fjor klarte 221.000 mennesker å ta seg ulovlig inn i EU ved å krysse Middelhavet. Den anspente situasjonen i Libya har ført til en kraftig økning i antallet flyktninger som forsøker å krysse Middelhavet. Det gode vårværet gjør også at flere prøver seg på den livsfarlige overfarten.

- Dødens årstid er på vei, sier Gauri van Gulik, Amnestys visedirektør for Europa og Sentral-Asia.

Ta det ved roten Sjøveien over Middelhavet er en migrasjonsrute som har vært brukt i mange år. Hovedsakelig av mennesker fra Afrika sør for Sahara og Afrikas horn. Delvis av asylsøkere og flyktninger og delvis arbeidsmigranter, ifølge Nesse. Han mener problematikken med båtflyktninger må tas tak i på flere måter.

Den første er å jobbe politisk med grunnen til at menneskene flykter. Krig og kriser er årsaken til at 52 millioner mennesker er på flukt.

- Det som har skjedd de siste årene er at krisen i Syria har vokst og vokst. Fire millioner har forlatt Syria og nabolandene har begynt å stenge grensene fordi presset blir for stort, sier Nesse.

Flere syrere søker seg nå over Middelhavet.

Opplyse om farene En annen tilnærming er at man må opplyse om hvor farlig det er å ta seg over Middelhavet på denne måten. Båtene som menneskesmuglerne bruker er overfylte og i dårlig stand.

- De fyller opp langt over det de har kapasitet til. Samtidig kan ikke mange syrere og afrikanere svømme, forteller Nesse og legger til at det også er vanlig at folk blir kvalt underveis fordi det er stappfullt under dekk.

I 2014 døde omlag 3500 mennesker mens de forsøkte å krysse Middelhavet i jakten på asyl i et annet land. 150.000 mennesker ble reddet ved hjelp av det italienske redningsprosjektet Mare Nostrum - som betyr Vårt hav på norsk.

En sikker, lovlig vei - Hvis du er på flukt fra krig og forfølgelse så er det ingen lovlig transport over Middelhavet, sier Nesse.

Derfor er det ironisk nok overlatt til menneskesmuglerne å sørge for at mennesker kan komme seg i trygghet.

- Flyktningene er så desperate at de trenger menneskesmuglerne og dette vil bare fortsette, vi klarer ikke få bukt med flyktningproblemet ved å ta menneskesmuglerne, understreker Nesse.

I menneskerettighetene står det at du skal kunne forlate ditt eget land for å søke beskyttelse i et annet. Denne rettigheten er også styrket gjennom flyktningkonvensjonen.

- Vi er ikke forpliktet å gi asyl, men det er en logisk konsekvens. Derfor er vi så takknemlig for de landene som tar så store flyktninggrupper som for eksempel nabolandene til Syria, legger han til.

- Må redde menneskeliv Når verdenssamfunnet ikke klarer å skape fred i landene flyktningene strømmer fra, og ikke klarer å tilby en lovlig og trygg transportrute, er det et faktum at mennesker i desperate situasjoner vil fortsette å forsøke å krysse Middelhavet. Derfor mener Nesse at det ikke er til å komme unna at man må se på hvordan man også kan gjøre redningsarbeidet mer effektivt, når man feiler på de to første oppgavene.

- Mare Nostrum tar slutt. Italia har gjort sin plikt, sa den italienske innenriksministeren Angelino Alfano på en pressekonferanse i november i fjor.

Det italienske redningsprosjektet som reddet 150.000 i fjor, er nå lagt ned.

- Italienerne ba om hjelp fra Europa fordi prosjektet ble mye større enn noen kunne ane. Svaret de fikk var taushet, forteller Nesse.

EU opprettet operasjon Triton, men Triton har langt mindre kapasitet og mye mindre dekningsområde enn det italienerne og Mare Nostrum hadde, mener Flyktninghjelpen. 

Ber Norge bidra Senest forrige helg var den norske handelsflåten involvert i en redningsaksjon i Middelhavet.

- Norge er ett av de landene i Europa som har mest erfaring og kompetanse på sjøredning, mener Pål Nesse.

Sammen med Rederiforbundet tok de til ordet for økt norsk bidrag.

- Alt i juni i fjor var Erna i Italia og et av spørsmålene som ble tatt opp av italienske myndigheter var problematikken med båtflyktninger. Hun sa hun skulle vurdere det. Ti mnd senere syns vi de har hatt god nok tid til å tenke, sier Nesse.

Han tror ikke det blir færre som forsøker å krysse, og mener derfor at livet til disse menneskene ligger i hendene på Europa.

Kaller inn til krisemøte Frankrikes president François Hollande har invitert EUs innenriks- og utenriksministre til et hastemøte i forbindelse med nattes tragedie.

- Dersom antallet omkomne stemmer, er dette den verste katastrofen i Middelhavet de siste årene, sier Hollande.

Den franske presidenten sier EU-landene må ta grep for å stanse den kraftige veksten i dødsfall blant flyktninger som forsøker å krysse Middelhavet. Han sier det trengs flere båter, flere helikoptre og en økt innsats mot menneskesmugling.

Så langt i år har minst 31.500 flyktninger klart å krysse Middelhavet fra Nord-Afrika til Italia og Hellas, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).