Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

30 kriminelle registrert i DNA-register

To millimeter menneskelig arvestoff flyter på ren sprit i reagensglasset. DNA-floken kan ses med det blotte øye i laboratoriet på Rettsmedisinsk institutt. De har sendt 30 analyser av dømte kriminelles arvestoff til Kripos-registeret. Politiet skal ta kriminelle gjengangere på biologien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen grove forbrytelser har i halvannet år kvalifisert til DNA-registrering etter rettskraftig dom.

En gang i framtida kan registreringen føre politiet tilbake til den dømte, om vedkommende har etterlatt seg et hårstrå, en tyggegummi eller spyttklyse på et åsted.

- Det er fordeler og ulemper ved å være DNA-registrert. Vi kan bevismessig raskt utelukke eller inkludere en som er registrert. Nå gjelder det bare å få inn de DNA-profilene som lovverket bestemmer, sier Kripos-sjef Arne Huuse.

Nytteverdien av registeret øker med antall personer som er registrert. I januar sendte Riksadvokaten direktiv til statsadvokater og politimestre om når det skal tas DNA-profil og når en kan .

Grove forhold

Disse forbrytelsene fører rett i DNA-registeret: Voldtekt, utuktig omgang med barn under 14 år, incest, grov legemsbeskadigelse, drap og ran.

Statsadvokat Inger Wiig i Oslo har fylt ut og sendt standardskjema til politiet med beskjed om registrering ved en håndfull anledninger.

- Jeg husker at det har vært for drapsforsøk, sedelighetssak med barn under 14 og en ranssak, sier Wiig.

Blodprøvene blir sendt til Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo - på Rikshospitalet - hvor ingeniørene gjør analysearbeidet i slitte lokaler som her og der er møblert med kostbare hvite bokser.

- Denne koster over en million kroner, sier en kvinnelig bioingeniør foran en «ABI Prism 377 DNA Sequenser».

Instituttleder Torleiv Rognum sier at DNA-profilen de sender til Kripos er i digitalt format. Profilen viser i alt elleve små biter av menneskets arvestoff. Nok til å skjelne mellom individene.

- Vi tar ti prober pluss kjønnsbestemmelse, sier Rognum.

Standarden for DNA-profil har Interpol anbefalt. Da kan DNA-registrene i mange land nyttes effektivt til internasjonal forbryterjakt.

I en blodprøve er det relativt lett for ingeniørene å isolere arvestoff med kjemi som verktøy. Neste store steg i prosessen er å kopiere opp de elleve interessante genbitene i et svært høyt antall. Det gjøres i en PCR-maskin.

Enzymer kravler som larver fram og tilbake på en ørliten del av arvestoff-vindeltrappen. Ved hjelp av kontrollerte temperatursvingninger og byggesteiner vever enzymene millioner kopier av DNA-biten. Det heter polymerase kjedereaksjon.

Tredje store sprang skjer i million-maskinen. Der leses arvekoden av og blir lagret på disk.

Forventninger

Kripos-sjef Huuse sier at registeret åpenbart vil bidra til flere og raskere oppklarte saker. I tillegg til å knytte person til åsted, skal registeret brukes til å knytte åsted til åsted.

- I Storbritannia har de lagt lista for DNA-registrering langt lavere enn i Norge. Der fikk de i 1998 treff på hvert tredje DNA-spor. Vårt DNA-register vil utfylle fingeravtrykk-registeret. På åstedsavtrykk sjekket mot fingeravtrykkregisteret har vi en treff på 22 prosent, sier Huuse.

Foreløpig fins det så få personer i DNA-registeret på Helsfyr at kontrollen kan utføres manuelt. I desember skal datamaskinen ta over jobben.

- Ting tar tid før de innarbeider seg, men resultatene vil komme, sier Huuse.

Voldtekt, utuktig omgang med barn under 14 år, incest, grov legemsbeskadigelse, drap og ran fører rett i DNA-

registeret.