300 tunneler i Norge er brannfeller

En hemmelig rapport fra Vegdirektoratet viser at 250- 300 norske tunneler er de rene brannfeller, men direktoratet vil bare sikre noen av dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er det såkalte PE-skummet som brukes som isolasjonsmateriale som utgjør den store brannfaren. Det var trolig dette stoffet som tok fyr i Bragernestunnelen i Drammen, og som førte til eksplosjonen der tre personer ble drept.

Tung svart røyk, lik den som veltet ut av tunnelutløpet i Drammen, er et sikkert tegn på antent PE-skum.

Grenser for sikkerhet

- Det må være grenser for hvor mye sikkerhet vi skal ha. I flere tunneler finnes det bare litt PE-skum. Disse vil det neppe bli gjort noe med, sier informasjonsdirektør Steinar Gullvåg i Vegdirektoratet.

En hemmelig rapport fra Vegdirektoratet viser at det brannfarlige isolasjonsmaterialet PE-skum står usikret i 250- 300 biltunneler i Norge. Vegvesenet vil ikke oppgi hvilke tunneler det dreier seg om. Heller ikke de som skal utbedres offentliggjøres. Det Vegdirektoratet derimot kan si er dette: Bare et fåtall av dem kommer til å bli brannsikret.

Dette til tross for at det kreves et seks centimeter tykt betongdekke for å sikre PE-skummet mot brann.

Skummet brukes for å hindre frostspreng-skader i tunnelene.

Folk fra Vegdirektoratet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsverne må legge all prestisje til side, slik at du og jeg kan kjøre sikkert i disse tunnelene, sier lederen av Samferdselskomiteen Oddvar Nilsen til TV2. Han etterlyser samtidig større pågåenheten fra poltisk hold for å finne fram til tryggere løsninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prioriteringer

- Debatten om PE-skum dukker opp med jevne mellomrom. Vi kommer til å anbefale Samferdselsdepartementet å konsentrere sikringstiltakene om de høytrafikkerte tunnelene. Da er det klart at Vålerengatunnelen og Fløyfjellstunnelen har høy prioritet, sier Gullvåg.

I disse tunnelene ligger PE-skum usikret. I Vålerengatunnelen er det montert et sprinkleranlegg man er usikker på virkningen av ved en eksplosjonsartet brann for eksempel i PE-skum.

Ifølge Vegdirektoratets laboratorium antenner PE-skum etter 12 sekunder. En seksjon på 250 kvadratmeter vil være utbrent etter drøye to minutter.

En bilulykke med en påfølgende brann i PE-skum betyr den sikre død for alle på ulykkesstedet.

Fra flere hold blir det advart mot å bruke skummet. De PE-isolerte tunnelene omtales som de reneste brannfeller. Overingeniør Øistein Rimstad i Direktoratet for brann-og eksplosjonsvern har tidligere uttalt at ubeskyttet PE-skum er så brannfarlig at det kan forårsake en katastrofe av Estonia-dimensjoner.

- SINTEF har på oppdrag fra Vegdirektoratet foretatt flere undersøkelser som viser både brannfaren med PE-matter, og hvordan en kan sikre det.

Menneskelig svikt


Hvorfor stoffet likevel ikke ble sikret i Bragernestunnelen kan skyldes menneskelig svikt, eller at noen ikke kjente til brannfaren, sier direktør Kjell Schmidt Pedersen ved SINTEF.

Ifølge ham er det ikke riktig at PE-mattene er tungt antennelige, slik det er blitt hevdet av Vegdirektoratet.

- I forsøk med bilbrann i tunnel brenner PE-mattene med brannhemmende middel like godt som alt annet.

FORSØKSTUNNEL: Branntekniske forsøk med PE-skum ble gjennomført i Gamle Runehammertunnelen, en nedlagt jernbanetunnel, i 1987