Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

3000 barn fortsatt ikke tilbake

Tusenvis av barn savnes fortsatt i barnehagene etter at de ble åpnet igjen. Det bekymrer kunnskapsministeren og PBL-direktør.

Bekymret: PBL-direktør Anne Lindboe og kunnskapsminister Guri Melby er bekymret over de mange barna som ennå ikke er tilbake. Foto: Hans Arne Vedlog
Bekymret: PBL-direktør Anne Lindboe og kunnskapsminister Guri Melby er bekymret over de mange barna som ennå ikke er tilbake. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Jeg synes tallene er vel høye. Dette er noe vi må følge med på videre.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) møter oss i Espira Hausmannsgate, en barnehage i Oslo sentrum.

De aller fleste barna er her kommet tilbake etter at barnehagene gjenåpnet 20. april etter å ha vært coronastengt. Men noen mangler.

Barnehagen er langt fra den eneste som ikke har fått alle barna tilbake.

I en undersøkelse Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har gjennomført blant sine medlemmer, svarer en av fire barnehager at de har barn som ikke er kommet tilbake igjen.

- Grunn til bekymring

- Av de 1000 barnehagene som svarte på undersøkelsen var det 456 barn som ikke var kommet tilbake i barnehagen. Det gir i underkant av 3000 barn nasjonalt. Det er grunn til å bekymre seg for de 3000 barna og spørre seg hvorfor de ikke kommer tilbake, sier direktøren i PBL Anne Lindboe.

PBL organiserer barnehager tilsvarende rundt en tredel av den norske barnehagesektoren og mener selv at tallene er relativt representative for norske barnehager.

- Foreldre er utrygge

I undersøkelsen er de ansatte også blitt bedt om å oppgi hva de tror er årsaken til at barn ikke kommer tilbake.

- For noen kan det være at foreldrene har bedre tid. De kan være permitterte og av den grunn ha mer tid til å være hjemme med barna, noe som jo er fint og forståelig.

- Dessverre er det også en del som oppgir at utrygghet er grunnen, sier Lindboe.

Kunnskapsminister Melby frykter det er barna som trenger det mest, som nå er hjemme.

- Det er en fare for det er noen av de ungene som har mest bruk for å gå i barnehage som ikke er kommet tilbake. Vi vet at barnehager har størst positiv effekt for de ungene fra hjem med lav sosioøkonomisk status. Nå vet vi ikke sikkert at det er disse barna som er hjemme, men det er alle fall en fare for at noen av de som trenger det mest nå ikke går i barnehagen, sier Melby.

Syke foreldre

At de har sykdom i hjemmet og derfor ikke tør å ta risikoen er tilfellet for noen av de som fortsatt ikke er tilbake, forteller regionsjef i Espira Marianne Bye.

De har systematisk ringt alle foreldre i sine barnehager.

- Hva sier foreldrene med barn som ikke kommer?

- De er bekymret for hvor strenge barnehagen er blant annet på hygiene. Nå har vi en diskusjon på snørr, og når grensa går for å sende barn med snørr I barnehagen. Vi får kjeft fordi vi er for strenge av noen, så får vi back up av andre som mener det er bra. Vi har også blitt ringt opp av foreldres leger, som vil høre hvordan vi gjør ting, og vi har tatt kontakt med kommuneleger i de kommunene vi er i, forteller hun.

ÅPNER: Ola (4) gledet seg veldig til barnehagen, da han endelig fikk komme tilbake mandag morgen. Video: Per Ervland / Dagbladet TV 20. april 2020 Vis mer

Kunnskapsministeren mener de fleste kan komme.

- Mange barn kan gå i barnehagen selv om foreldrene er i risikogruppen, men de trenger kanskje enda mer enn oss andre å bli betrygget, mener Melby som ber andre foreldre ta smittevernreglene på alvor.

- Det er et felles ansvar for oss alle, også vi som er foreldre i barnehagen å skjerpe oss litt og være påpasselige.

RINGER BARNEHAGER: Marianne Bye i barnehagekjeden Espira forteller at de har ringt alle foreldrene med barn som fortsatt er hjemme. Foto. Hans Arne Vedlog
RINGER BARNEHAGER: Marianne Bye i barnehagekjeden Espira forteller at de har ringt alle foreldrene med barn som fortsatt er hjemme. Foto. Hans Arne Vedlog Vis mer

- Vi må vaske hendene, holde barna hjemme om de hoster og gjøre de tingene der for å bidra. Det kan hende at det er viktig for de ungene som trenger mest å være her, sier hun.

- Du sier det er trygt, er det det?

- Ja, det er trygt. I alle dialogen vi har hatt så føler jeg meg veldig trygg på at barnehagene driver på en god måte. Det har vært veldig lite smitteutbrudd i både barnehage og skole. De fleste steder der det er barn som er blitt syke, har de blitt smittet av familien sin og ikke i barnehagen eller skolen. FHI rapporterer i sine tall at smittetallene for barn bare har gått nedover siden vi åpnet skoler og barnehager. Så det har ikke hatt en effekt på økt smitte, det er viktig å ta med seg, sier hun.

Økonomi også årsak

Ikke bare helse, men også økonomi er en av årsakene til at flere ikke er kommet tilbake.

Ifølge PBL oppgir 130 av de 1000 barnehagene at de har foreldre som har sagt opp plassen for sine barn.

- Vi så det samme under oljekrisa. Da var det mange familier i Stavanger-området som så opp plassen fordi de mistet jobben og var veldig redde for framtida, sier Lindboe.

Mange er ikke kjent med at de etter at de kan komme inn under støtteordnigene som finnes for barnehageplass.

-En høy andel av de som har rett til gratis kjernetid bruker den ikke. Vi må bli flinkere til å informere om disse ordningene. Den jobben er det veldig viktig at alle barnehageeiere gjør. Målet må være når de starter i august, så skal alle ungene som bør ha en barnehageplass være tilbake på plassen sin.

- Viktig å bruke tida

- Når barn spiller en så liten rolle i smittespredningen, var dere for seine med å åpne barnehagene igjen?

- Jeg mener det er for tidlig å si noe om. Vi har hele tida basert oss på den kunnskapen vi har hatt der og da. Utover våren kom det mer og mer informasjon som viste at det var lite smitte mellom barn. Men hadde vi drevet skolen som før, uten smitteveilederne vil jeg anta at hadde vært mer smitte også blant barn. Det kan også hende at det at vi stengte skoler og barnehager var en viktig årsak til at alvoret sank inn hos folk, sier Melby.

Hun sier de åpnet så rask de kunne.

- Der og da var det en omstridt beslutning å åpne, men fra ekspertgruppa fikk vi også veldig klare råd om at det var riktig og viktig å åpne. Samtidig var det også viktig å gi barnehagene litt tid til å forberede seg. Hvis vi hadde åpnet for tidlig og fått en situasjon med smitte, kunne det blitt en negativ spiral, der foreldre hadde blitt enda mer redde. Vi kunne fort vært i en situasjon nå der flere enn noen tusen ikke var tilbake. At vi har åpnet rolig og gradvis har gitt mange den tryggheten jeg tror de trengte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!