Tirsdag la Politihøgskolen fram sin evalueringsrapport av politiets innsats og samhandlingen mellom politiet og PST etter at Espen Andersen Bråthen drepte fem personer i Kongsberg i oktober i fjor.

Den 246 sider lange rapporten konkluderer med at den operative innsatsen viste en meget stor aksjonsvilje idet de først meldingene kom inn om at en mann var observert med pil og bue i Kongsberg.

- Et offer for egen sykdom

Likevel viser rapporten at den operative innsatsen også viser en «manglende informasjonsflyt og samhandling fra politiet til de andre nødetatene.»

«Utvalget finner at samhandling på operasjonelt nivå ikke er tilstrekkelig ivaretatt i øvingssammenheng.» står det i rapporten.

Sentralt punkt

Da de første meldingene kom inn til politiet den 13. oktober i fjor, ble hendelsen kort tid etter definert som pågående livstruende voldshendelse (PLIVO).

Rapporten konkluderer med at den operative håndteringen av hendelsen 13. oktober 2021 viser en manglende informasjonsflyt og samhandling fra politiet til de andre nødetatene. Dette til tross for at PLIVO-prosedyren er en samhandlingsprosedyre.

Under punktet om PLIVO i rapporten beskrives det hvordan samhandlingen mellom nødetatene utspilte seg da meldingen kom inn. AMK fikk etter hvert melding om at gjerningspersonen hadde gått fra butikken, men de fikk ingen informasjon om hvilken retning han hadde gått.

Både brannvesenet og ambulansepersonell forsøkte å kalle opp politiets innsatsleder, men fikk ikke svar, ifølge rapporten.

«Operasjonsleder AMK opplevde det som ubehagelig å ha personell i området, uten å vite hvor gjerningspersonen befant seg. Det var ikke politi på oppmøtestedet, og det var kaos der. Det var en opplevelse av å ha hjertet i halsen, når man sender ressurser inn uten å vite om det er fare for liv og helse for personellet. I tillegg opplevde operasjonsleder AMK at det var mangel på informasjon, og mindre gode stedsbeskrivelser.»

Uforholdsmessig stor risiko

Politiet har tidligere fått krass kritikk fra flere etter at de to første politibetjentene som ankom Coop Extra-butikken i Kongsberg ikke hadde på seg nødvendig sikkerhetsutstyr.

Dramatisk politijakt: - Måtte stoppes

De to første på stedet, Henrik Høiberg og Henning Ødegård, fikk beskjed om å ta på seg verneutstyr, men vurderte at det var bedre å komme seg raskt inn i butikken – at det sto om sekunder for å komme inn der.

Inne i butikken ble de beskutt av piler og måtte trekke seg ut. Dette førte til at de ikke hadde kontroll på Espen Andersen Bråthen, og at han tok seg ut en sidedør.

Utvalget finner at patruljene gjorde kvalifiserte vurderinger for bruk av verneutstyr, men tok en uforholdsmessig stor risiko ved ikke å iføre seg tungt verneutstyr da de fikk informasjon om økt trussel i oppdraget, konkluderer utvalget.

Politibetjentene forklarte også i retten at de ikke kjente til at det var en annen utgang på butikken. Man kan jo spørre seg hvorfor de ikke visste – eller i det minste tenkte på – at det var en nødutgang/branndører på butikken. Men de trodde altså han var isolert.

35 forbedringspunkter

Avslutningsvis i rapporten lister utvalget opp en rekke bevarings- og forbedringspunkter for både politiet og PST.

Under følger noen av de 35 forbedringspunktene:

• Politiets operasjonssentraler, og de andre nødmeldesentralene, bør øve PLIVO i sin funksjon og i sitt vanlige miljø.
• Operasjonssentralen bør lese ut situasjonsforståelse på sambandet, og repetere dette ved endringer.
• Operasjonssentralen bør forsikre seg om at patruljer har mottatt kritisk viktig informasjon.
• PLIVO-prosedyren bør revideres med hensyn til sentrale begrepsavklaringer, for eksempel hva det innebærer «å nøytralisere» en gjerningsperson.

- 35 forbedringspunkter er mye. Det sier noe om at vi er langt fra der vi ønsker å være for å forebygge alvorlige voldshendelser i framtida, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til Dagbladet.

Hun trekker særlig frem ett forbedringspunkt hvor hun umiddelbart ser at politiet kan legge inn et arbeid som kan føre til rask bedring.

- Det handler om informasjonsdeling og samhandling mellom politiet, helse, velferdsetat og PST hvor man etter konkrete vurderinger har blinket seg ut personer som ar både psykisk sykdom og kan være voldspotente, foklarer politidirektøren til Dagbladet.

Hun understreker at det behøves lovendringer så informasjon kan deles friere og lettere enn i dag for å følge opp personer man blinker seg ut tett over tid.

- Da har vi bedre forutsetninger for å gjøre gode risikovurderinger, legger Bjørnland til.