Gjengs leie

35 millioner til tilbakebetaling av husleie

Oslo kommune jobber med å rydde opp i kontraktskaoset, og bevilger 35 millioner til tilbakebetaling av overdimensjonert husleie.

PRØVER Å FÅ OVERSIKT: Næringsbyråd Marthe Scharning Lund jobber med en utredning av dagens prisordning for kommunale boliger. I mellomtiden bevilger hun 35 millioner ekstra i tilbakebetalinger. Foto: John Terje Pedersen / Sturlason / Oslo kommune
PRØVER Å FÅ OVERSIKT: Næringsbyråd Marthe Scharning Lund jobber med en utredning av dagens prisordning for kommunale boliger. I mellomtiden bevilger hun 35 millioner ekstra i tilbakebetalinger. Foto: John Terje Pedersen / Sturlason / Oslo kommuneVis mer

Debatten har rast om Oslo kommunes utleiepraksis for kommunale boliger de siste månedene, da det ble kjent at mange utviklingshemmede hadde opplevd en voldsom prisøkning siden 2017, etter innføring av gjengs leie, som tilsvarer markedsleie.

Mange fikk betalingsproblemer og kraftige innstramminger i økonomien. Utviklingshemmede Vegard Kile ble truet med utkastelse dersom han ikke betalte den utestående leia.

I slutten av februar var det rigget for oppvaskmøte i bystyresalen i rådhuset. Byrådsleder Raymond Johansen slo fast at hans eget forslag fra 2016 om å skru opp husleia var feil, og et samlet bystyre vedtok å fryse ordningen ut året. Leia skulle justeres ned til opprinnelig nivå, og beboerne skulle få tilbake mellomlegget.

Den siste tida er det imidlertid flere som har opplevd at dette ikke har skjedd. Når revidert budsjett legges fram torsdag, legger byrådet derfor inn 35 millioner til tilbakebetaling av husleie til beboere som skal ha fritak fra å betale markedspris.

Jobber med å få oversikt

- Da man opphevet unntaksbestemmelsen som gjorde at noen fikk fritak fra gjengs leie, viste det seg å omfatte flere kontrakter enn det bystyret trodde. Derfor har vi ønsket å reversere vedtaket. Det er det vi sikrer penger til, sier næringsbyråd Marthe Scharning Lund til Dagbladet.

Under forrige ukes bystyremøte ble det klart at kommunen fortsatt ikke hadde oversikt over hjem som skulle fritas fra den nye leieordningen.

Boligbygg, som forvalter mange av de kommunale boligene, har derfor gått gjennom sine kontrakter, og funnet om lag 60 som likner såpass mye på de kontraktene som fra 2006 var fritatt fra gjengs leie, at byråden ser det som rimelig at de behandles på samme måte.

De 35 millionene vil gå til tilbakebetaling av mellomlegg for følgende grupper:

  • Beboere som var fritatt fra gjengs leie fra 2006, men som opplevde en økning fra 2017. Disse får tilbakebetalt mellomlegget tilbake til 2016.
  • Beboere som etter bystyrets vedtak fra 2006 burde vært fritatt fra gjengs leie. Disse får tilbakebetalt mellomlegget tilbake til 2016.
  • Beboere i samlokaliserte boliger med personalbase. Disse får ikke nedjustert leia til opprinnelig nivå, men med 15 prosent. De får tilbake mellomlegget tilbake til 1. mars i år.

En del av kontraktene forvaltes også av de 15 bydelene, som alle har ulik praksis, forklarer byråden. Disse vil det ta noe lengre tid å gjennomgå, men de jobber med saken.

- I praksis betyr det at det er satt av 35 millioner kroner slik at vi har et økonomisk rom til å gjennomføre tilbakebetaling av mellomlegget tilbake til 2016 for de beboerne som tidligere var fritatt fra gjengs leie, vi reduserer gjengs leie med 15 % for dem som bor i samlokaliserte boliger med personalbase, og vi ser etter kontrakter som er så like H17-vedtaket at de burde ha vært omfattet av det, sier Lund.

- Vi ble ført bak lyset

Kjernen i debatten de siste ukene har likevel ikke vært på kontraktskaoset, men at beboere i samlokaliserte boliger ikke får nedjustert leia til opprinnelig nivå. Minst 70 prosent av utviklingshemmede bor i denne typen boliger, ifølge Shahram Ariafar, fylkesleder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

- Våre medlemmer er overkjørt. Vi trodde på byrådet. De virket så oppriktige, men vi ble ført bak lyset, sa han til Dagbladet forrige uke.

Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg, fremmet dagen etter forslag om tilsvarende kutt for disse, på vegne av opposisjonen. Dette ble stemt ned av det rødgrønne bystyret, sammen med Rødt.

Ifølge Rødt Oslo-leder Siavash Mobasheri var årsaken at de manglet informasjon til å kunne ta en beslutning. Byrådet jobber nå med en større utredning av hele ordningen, som etter planen skal legges fram i forbindelse med neste års budsjett.

Flere hensyn

Dagbladet har tidligere fortalt om uføre Kristoffer Væhle Rodriguez (42), som ble tvangsflyttet fra boligen der han har bodd de siste 18 åra, fordi det skal bygges sykehjem der. Samtidig skulle leia dobles.

- Hva med mennesker i hans situasjon, som har inngått kontrakten før 2006 og fått fritak, men som tvinges til å flytte?

- Kristoffer bor nå i en bolig som forvaltes av bydelen. Hans kontrakt er blant dem bydelene nå går gjennom, for å ta en vurdering av hvorvidt han bør ha fritak fra leieøkningen, sier Lund.

Utover dette ønsker hun ikke å si noe om hvordan byrådet stiller seg til en eventuell nedjustering av husleia også for beboere i samlokaliserte boliger, men påpeker at det er flere hensyn som må tas i denne saken.

- Vi må ha et system som ivaretar dem som trenger hjelp til å få seg et trygt sted å bo. Under det ligger det også at vi må ha et system som sikrer at vi kan holde boligene ved like. De skal være i god stand, sier Lund.

- Da må vi finne ut om den ordningen Oslo og flere andre kommuner benytter seg av, gjengs leie, supplert med støtteordninger, skal være et bærende prinsipp, eller om det finnes alternative løsninger.

I februar innrømmet bystyret at de hadde vært for dårlige til å informere og involvere brukerne. De forsikret om at dette skulle endre seg i arbeidet med den nye utredningen.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede reagerte på at de verken har fått noe signal om at den er i gang, eller noen invitasjon til å bidra med sitt perspektiv.

Det forklarer næringsbyråden med at de har vært i en kartleggingsfase, og forsikrer om at de kommer til å ta inn en rekke relevante aktører i arbeidet.

- Vi er ikke ferdige ennå, sier hun.

Byrådets kontor opplyser om at både Norsk Forbund for Utviklingshemmede og byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid nå er invitert inn til et møte.