DISKRIMINERING: Ifølge en ny undersøkelse føler 36 prosent at det har blitt vanskeligere å være muslim i Norge de siste ti åra. Dagbladet oppsøkte muslimer på Grønland for å høre deres historier om diskriminering som muslimer. Video/reporter: Anna Näumann Vis mer

Diskriminering

36 prosent synes det har blitt vanskeligere å være muslim i Norge de siste ti åra

Ny meningsmåling viser at én av fire har opplevd diskriminering grunnet religion i løpet av 2016. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet befinner seg på Grønland i Oslo. Det er tidlig formiddag, og tåken begynner å lette. Vi har pratet med en rekke mennesker, kvinner, menn, unge og gamle. Flere av de vi møter forklarer at de har det fint her på Grønland, men de sliter med jobbmarkedet. De føler seg diskriminert.

En av dem er 34 år gamle Rezkel Felli. Han har slitt med å komme seg ut på jobbmarkedet i tolv år.

- Opplever du at det er vanskeligere å være muslim i dag enn før?

- Det er vanskeligere. Jeg har nå søkt på flere jobber, og jeg har ikke fått svar i det hele tatt. Det kan være det er på grunn av hudfargen min, eller fordi jeg er muslim, forteller Felli (34) på kav vestlandsdialekt.

- Selvfølgelig har jeg lyst på jobb. Jeg har lyst til å stå opp tidlig om morgenen, jobbe og føle meg vel. Tjene penger. Man må jo være selvstendig, sier Felli til Dagbladet.

  • Hør flere historier i videoen øverst i saken

Vanskeligere å være muslim i dag

Ifølge en fersk meningsmåling utført av TNS Gallup (nå Kantar TNS) oppgir 36 prosent av de 600 respondentene at de synes det har blitt vanskeligere å være muslim i Norge de siste ti årene, skriver Filter Nyheter som bestilte undersøkelsen.

  • 20 prosent synes det har blitt enklere, mens 39 prosent ikke ser noen forskjell.
  • 24 prosent oppgir at de selv har blitt behandlet dårligere det siste året fordi de er muslimer.

Filmon Tadesse bor i Trondheim, og han er én av flere som opplever diskriminering på grunn av hudfarge, religion eller opprinnelsesland. Tadesse har lært seg selv å overse det han hører og opplever av diskriminering.

- Etter så mange år har jeg begynt å bli vant til dem. Når de begynner å si skitne ting og sånn. Da tenker jeg bare: La dem snakke. Det kan vare ti, eller maks 15 minutter. Og når vi er framme, så er det bare å slippe dem av, forteller drosjesjåfør Filmon Tadesse (26) til Dagbladet.

Direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Libe Rieber-Mohn mener det er behov for større forståelse for hverandre i dagens samfunn.

- Ingen form for diskriminering er overhodet greit. Selvfølgelig gjelder det også personer med innvandrerbakgrunn, sier Rieber-Mohn til Dagbladet.

- Gitt forbehold om at man ikke vet hva slags diskriminering, hvilken frekvens, hvor eller hvordan diskrimineringen er opplevd i undersøkelsen, så bekrefter dette at vi må jobbe aktivt med holdningene vi har til hverandre, sier Rieber Mohn.

Jobb- og boligjakt er vanskeligst

RADIOVERT: Wakas Mir er radiovert på studentradioen Radio Nova. Han har snakket med flere gjester om diskriminering muslimer møter. Foto: Anna Näumann / Dagbladet
RADIOVERT: Wakas Mir er radiovert på studentradioen Radio Nova. Han har snakket med flere gjester om diskriminering muslimer møter. Foto: Anna Näumann / Dagbladet Vis mer

Wakas Mir driver en butikk, en radiostasjon, og har flere år med utdannelse fra England og Pakistan bak seg. Han forteller om egne Facebook-grupper for muslimer som sliter med å finne seg bolig.

- Boligmarkedet er veldig tøft. Det er flere grupper på Facebook som er startet nå, bare for muslimer. Slik at vi kan søke bolig, blant de som egentlig ikke har noe imot muslimer, forteller han til Dagbladet.

Bredere rekruttering

Rieber-Mohn i IMDi er klar over situasjonen og diskriminering av innvandrere i arbeidesmarkedet finner sted. Hun mener arbeidsgivere bør bli flinkere til å velge bredere når de skal ansette.

- Dette er ikke ukjent. Vi vet at diskriminering på arbeidsmarkedet forekommer. Det er kompliserte årsakssammenhenger, men én er at arbeidsgivere ofte rekrutterer fra det trygge og kjente. Det er viktig å formidle at arbeidsgivere bør se verdien i den innovasjonskraften som ligger i å rekruttere langt bredere. , sier Rieber Mohn til Dagbladet.

Personer med innvandrerbakgrunn blir sjeldnere innkalt til jobbintervju enn andre arbeidssøkere, skriver IMDi på sine sider.

Intervjuordningen er en frivillig ordning som har vært gjeldende i staten siden 2014 og går ut på å innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn som er kvalifisert til stillingen.

1 av 4 søkere med innvandrerbakgrunn ble ansatt etter intervjurundene hos bedriftene som var med på intervjuordningen.

- Mange velger det kjente. De kjente og trygge navnene, som likner seg selv, ved rekruttering. Men når kandidater med innvandrerbakgrunn først kommer på intervju og får vist fram hvilke kvalifikasjoner og egenskaper de har, er det lettere å ansette dem, sier Rieber-Mohn, før hun kommer med en oppfordring:

- Jeg tror det aller viktigste for å redusere fordommer vi har mot hverandre er hverdagsintegrering, og å øke forståelsen for- og kontakten med hverandre.

Les mer om kriteriene for undersøkelsen her.