3,65 på sokkel-lesten

Juster-statuen avdukes i dag I dag er en gledens dag: «Gledesspreder'n»s store dag. Klokka 13.00 avdukes Nina Sundbyes 3,65 meter høye skulptur av riksklovnen Leif Juster utenfor gledeshuset Chat Noir. Så skal Juster på sokkel høytidelig overrekkes Oslo kommune, som skal passe på ham. Det blir ingen spøk. Pamper og politikere kan bare passe seg! Fra nå av er de under permanent overvåking.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RUNE MOEN

Revykongen er på plass i Kong Olavs gate. Med en slik dørvakt blir det neppe mer kommunal revydrift på Chat Noir. «Hva sier kommunen?» spurte Juster da han fikk høre om statueplanen, «tør'em å ha meg stående der? Rådhuset er jo ikke langt unna, hæ, hæ».

Ett år er gått siden Leif Juster gikk bort. Et helt folk var i sorg. Staten bekostet bisettelsen. Ved båren lå hilsener fra kongen og dronningen og resten av det offisielle Norge. Men kulturminister Kleveland minnet om hvilken «kulturell diskriminering» revykunsten og dens utøvere har måttet tåle. «Mange av dem har aldri fått den hederen de fortjener,» sa Kleveland.

Ord verd ettertanke også i dag. For Juster på sokkel er mer enn Juster. Han står der som representant for sitt eget folk, for klovnene, gjøglerne og komikerne og for alle deres usynlige hjelpere.

Hva kjennetegner en gammeldags klovn?

To år er gått siden Leif Juster besøkte Nina Sundbyes atelier sammen med Dagbladet og fikk se det første utkastet til seg selv i miniatyr. Modellen var begeistret, med ett forbehold: «Hvis jeg skal stå på sokkel midt i by'n døgnet rundt, må jeg ha ordentli' buksepress!» sa Juster bestemt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Var han så forfengelig? Han, tullebukken, dusten, narren?

Å ja, det òg. Men også for ham selv var Juster på sokkel mer enn Juster. En gammeldags klovn har framfor alt en grenseløs respekt for sin oppgave og sitt publikum. For «folk», for oss andre, for deg og for meg.

Det var i dypeste alvor han veivet fotografen vekk på Grand Hotel i februar i fjor. Han var trett, han var ikke frisk, men 85-årsdagen skulle han gjennomføre. Banketten ventet. I askebegeret lå ordner og pastiller. Alt under kontroll. Han var utslitt. Men et hvilebilde fra rom 406 mellom slagene? Ikke tale om!

«Hva trur dere folk vil si, hvis dem ser bilde av meg til sengs?!»

Det gikk noen måneder, ryktet løp: Juster er alvorlig syk. Men hvor sant var det? Da kom det en telefon en formiddag:

«Er'e Dagbla'? Hørte du hadde ringt. Jeg ble så sinna at søstrene måtte trille inn tellefon' til senga! Nytter ikke med sånne sjuk'hus, ser'u. Legene sier de har taushetsplikt, dem skjønner ikke det at folk har krav på innformasjon! Men nå skriver'u ikke at jeg er så dårlig, folk blir redde da, vet du.»

En gammeldags klovn.

Bortsett fra at klovner aldri blir gammeldagse.

Men sjekk buksepressen når du passerer «Gledessprederen» på gata, og se opp til en klovn.

SNART KLAR: Etterpå er statuen blitt sandblåst, patinert og satt inn med bivoks. I dag er den klar for avduking utenfor Chat Noir. Foto: TOM MARTINSEN