38 000 elever får ikke svømming

En fersk undersøkelse viser at en av ti norske barneskoler bryter forskriftene ved ikke å gi elevene svømmeundervisning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Undersøkelsen er utført av Opinion på oppdrag av Utdanningsforbundet, og viser at ni prosent av de spurte barneskolene ikke tilbyr elevene svømmeundervisning i skoleåret 2004/2005. 375 barneskoler har deltatt i spørreundersøkelsen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det dette skoleåret totalt 2702 barneskoler og 429 658 elever i Norge. Funnene i undersøkelsen tyder på at 243 skoler ikke kan tilby elevene svømmeopplæring. Det gjelder rundt 38 000 skoleelever.

Fryktet verre

-  At så mange som nesten 40 000 skoleelever ikke får svømmeopplæring i år, er svært bekymringsfullt. I tillegg vet vi at mange får det i svært lite omfang, bare ti timer totalt i hele barneskolen. Ifølge læreplanen skal elevene lære å svømme i løpet av fjerde klasse, og da er dette alvorlig. Likevel er ikke resultatet så ille som vi hadde fryktet, sier sentralstyremedlem Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet, som mener det hele handler om kommuneøkonomi.

Hun er selv kroppsøvingslærer, og understreker at det er svært viktig at barna lærer å svømme.

-  Vi vet at flere og flere bruker sjøen og er ofte ute i båt, sier Lied.

-  Kommunens ansvar

-  Jeg registrerer hva undersøkelsen har kommet fram til, og at årsaken i de fleste tilfellene er oppussing eller økonomi. Dette er skoleeierens, altså kommunens, ansvar. Læreplanen er forpliktende, sier avdelingsdirektør Laila Fossum i Utdanningsdirektoratet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Dette er katastrofalt, men det overrasker meg ikke. Det viser det vi har fryktet hele tida, at svømmeopplæringa er en salderingspost. Det må vi gjøre noe med. Ved det nye forslaget til læreplan i kroppsøving rister myndighetene fra seg ansvaret, sier Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund.

Svømmeforbundet har bedt staten sette av fire milliarder kroner over fire år, som skal øremerkes vedlikehold av svømmehallene i kommunen.

Etter dagens læreplan, som er en forskrift til grunnskoleloven, skal skoleelevene kunne svømme i tredje eller fjerde klasse, slik at de er i stand til å berge seg selv i vann. I 5., 6. eller seinest 7. klasse skal elevene få opplæring i både bryst- og ryggsvømming.

I den nye læreplanen, som er ute til høring, foreslås det å senke kravene til skoleelevenes svømmeferdigheter. Her heter det at i fjerde klasse skal elevene være «vant med vann», men først i sjuende klasse er det et krav å kunne svømme.

Norges Svømmeforbund har tidligere beskrevet den nye læreplanen som hårreisende.

-  Forslaget betyr selvfølgelig ikke at man skal begynne svømmeundervisningen i sjuende klasse, men det er da man forventer at de fleste skal kunne mestre det, sier Laila Fossum i Utdanningsdirektoratet.

Av de skolene som ikke tilbyr svømmeundervisning har de aller fleste kuttet ut tilbudet: 85 prosent oppgir at de tidligere har hatt svømming - og de fleste skolene droppet det i fjor. Ni prosent av skolene som ikke har svømming har aldri hatt det - altså rundt 20 norske barneskoler.

Økonomisk spørsmål

Nesten halvparten av skolene som har kuttet ut svømming oppgir at årsaken er reparasjon eller oppussing. 36 prosent av dem som ikke lenger tilbyr svømming har måttet kutte det ut av økonomiske årsaker.

I Røyken kommune i Buskerud har sju av åtte barneskoler kuttet ut svømmeundervisningen for å spare penger - med politikernes velsignelse.

-  Det er rett og slett et økonomisk spørsmål. Når skolene har så trang økonomi, må de prioritere, og da er spørsmålet hvor viktig svømming er. Men jeg innser at det er et problem at noen elever får undervisning og andre ikke får det, sier kommunalsjef for skole og kultur i Røyken, Odd Gudheim.

Han mener læreplanen legger for stort press på det offentlige.

-  Kanskje foreldrene burde tatt ansvaret for å lære barna å svømme? spør kommunalsjefen.

Samtidig som skolene har fjernet svømmeundervisningen, tilbyr kulturenheten i kommunen egne svømmekurs for 3. og 4. klassinger. Kurset koster 600 kroner. Dette har satt sinnene i kok i kommunen.

-  Jeg innrømmer at dette er litt kinkig, men da finnes det i hvert fall et svømmetilbud, sier Gudheim til Dagbladet.

-  Fortvilende

På Kroken skole i Tromsdalen har elevene vært uten svømmeundervisning siden februar 2002, da kommunen stengte bassenget i bydelen.

-  Dette er fortvilt, sier rektor Stein Marvin Bøe. Det samme gjelder Krokelvdal skole i Tromsdalen, der ei aksjonsgruppe har startet underskriftskampanje for å få åpnet bassenget.

I Oslo oppgir alle de spurte skolene at elevene har svømming. Likevel må 167 skoler dele på 15 bassenger, noe som innebærer at flere elever bare får ti svømmetimer totalt i løpet av barneskolen - det er det absolutte minimumskravet.

FULLT BASSENG: På Hisøy Skole i Arendal har elevene det som fisken i vannet. Petter Bakkegaard (t.v.), Mads Bekkedal og Christopher Tønnessen er glade for at de har svømmebasseng, men hadde helst sett at de fikk bruke det enda oftere.
TOMT BASSENG: Kroken svømmehall i Tromsø har vært stengt i tre år. Rektor Stein Marvin Bøe fortviler.