TO FÅR BLI: To av de såkalte oktoberbarna har nå fått opphold på humanitært grunnlag, viser nye tall fra UDI. Bildet er for en solidaritetsmarkering for oktoberbarna i november i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TO FÅR BLI: To av de såkalte oktoberbarna har nå fått opphold på humanitært grunnlag, viser nye tall fra UDI. Bildet er for en solidaritetsmarkering for oktoberbarna i november i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Oktoberbarna

390 personer har søkt om asyl på nytt

To har fått opphold uten begrensninger, mens 77 har fått begrenset tillatelse. - Vi er kritiske til at så mange må fortsette å bo på mottak, sier Redd Barna.

Nye tall fra UDI viser at to av de mindreårige afghanske asylsøkerne som kom til Norge i 2015 nå har fått opphold av beskyttelses- eller humanitære grunnlag. I tillegg har 77 personer fått innvilget begrenset oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn fordi de ikke har lagt fram identitetsdokumenter som kreves.

Opphold med begrensninger

Det betyr at de har fått permanent opphold, men for ett år av gangen. Før riktige id-papirer eller pass er framlagt, kan disse 77 ikke søke om familiegjenforening. Hvert år må de også søke om å få oppholdstillatelse for et nytt år.

- De 77 har fått permanent opphold, men med begrensninger inntil riktige id-dokumenter kommer oss ihende, sier Dag Bærvahr, fagsjef i UDi, til Dagbladet.

Av de 390 personene som søkte før fristen, er det, ifølge UDI, 133 personer som oppfyller kravene for å få behandlet sakene sine på nytt. Tolv søknader er så langt avslått, skriver de i en pressemelding.

- Det er bra at såpass mange av de som har fått behandlet sakene sine på nytt, har fått opphold. Dette er ungdommer vi mener ville være i en veldig sårbar situasjon ved retur, sier Camilla Engeset, spesialrådgiver på barn på flukt i Redd Barna.

Bør behandles som barn

Samtidig mener Redd Barna at flere burde ha fått behandlet sakene sine på nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Særlig de 39 som ble henvist til internflukt av UDI, men der UNE var av annen mening, sier Engeset.

Redd Barna er også kritisk til at afghanerne som ikke har framlagt riktige id-papirer må fortsette å bo på mottak.

- De har bodd på mottak i mange år nå, og det å måtte bli boende på mottak videre blir en stor belastning for disse allerede prøvede ungdommene som allerede har levd lenge i usikkerhet, sier Engeset og fortsetter:

- Ungdommene skulle få sakene sine behandlet på nytt, som om de var barn. Derfor mener vi de burde bli bosatt utenfor mottak.

- Rotete prosess

Det har nå snart gått tre år siden ungdommene fra Afghanistan ankom Norge.

- Norske myndigheter har skapt en veldig vanskelig situasjon for barn alene på flukt, og den såkalte oktoberbarn-saken har vært en veldig rotete prosess. Spesielt med fjerning av rimelighetsvilkåret i 2016, som skapte mye usikkerhet. Nå er vi glade for at noen får opphold, men vi håper at regjering og myndighetene har lært, sånn at de unngår å sette barn i lik situasjon seinere, sier Engeset.

Alle søkerne som oppfyller kravene får oppnevnt advokat.

- Vi har bedt advokatene om å sende inn nye opplysninger som har betydning for saken. I om lag 30 saker har vi etterspurt opplysninger fra tyske og franske myndigheter for å avklare om personene har lovlig opphold i disse landene, sier assisterende avdelingsdirektør Torun Mølstad i UDI.

Snart ferdige

De 133 som får saken sin behandlet på nytt, kommer fra Afghanistan. Om lag halvparten oppholder seg i Norge.

UDI håper å ferdigbehandle de resterende 44 søknadene før september måned er ferdig.

- Rundt 30 av disse har vi bedt om å vite om disse har fått lovlig opphold i Frankrike eller Tyskland. Men vi regner med å bli ferdig med å behandle disse sakene i løpet av september, sier fagsjef Bærvahr i UDI.