4. juni markerer verden 25-årsdagen for massakren i Kina. Men nesten ingen kinesere vet hva som skjedde

- 15 av 100 kjente igjen bildet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I den vestlige verden omtales det som «et av verdens mest ikoniske fotografier» - men i Beijing i Kina, der bildet ble tatt, vet knapt noen hva bildet viser.

Demonstrasjonen og massakren på Den himmelske freds plass er så godt som tiet ihjel i landet. Kinesere flest kjenner heller ikke til «Tank man», «Den ukjente rebell»: den ensomme, anonyme mannen som med en handlepose i hver hånd sto opp mot den kinesiske hærens flere titalls panservogner.

15 visste I boka «The People's Republic of Amnesia» skriver NPR-journalisten Louisa Lim om da hun besøkte fem av Beijings største og beste universiteter for å spørre studentene om de kjente til bildet av «Tank Man».

«Av de 100 studentene jeg spurte, gjenkjente 15 av dem bildet», skriver Lim om møtet, ifølge Wall Street Journal.

Datoen var 4. juni 1989, og den anonyme mannen med handleposene  ble selve symbolet på demonstrantene som gjorde opprør - i det som begynte som en studentbevegelse mot korrupsjon og manglende ledelse - og endte i tragedie.

I 1998 ble den ukjente mannen hedret som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike personer, av Time Magazine.

Ifølge regimets tall ble mellom 200 og 300 mennesker drept i demonstrasjonene han forsøkte å stoppe. New York Times anslår antallet drepte å være mellom 400 og 800, mens demonstrantene selv mente mellom 2000 og 3000 demonstranter ble drept.

På det tidspunktet hadde uroen holdt på siden tidlig april samme år. Hovedparolene rettet seg mot den omfattende korrupsjonen og den voksende ulikheten mellom ledere og vanlige folk.

- Fullstendig kontroll Da hæren gikk til aksjon mot demonstrantene - med tungt militært utstyr, natt til 4. juni, ble det innført unntakstilstand. Hæren skulle knuse demokratibevegelsen - og «ryddet» plassen for demonstranter.

Vestlige medier dekket saken som rystet landet, men Kina har valgt å ikke snakke om det som skjedde. Bruker kinesere tallene 4 og 6 i kombinasjon på nettet den dag i dag, risikerer de å bli sensurert.

Kanskje er det ikke så overraskende at dagens unge kinesere ikke får noen assosiasjoner når de ser det ikoniske bildet.

IKONISK: Journalist Louisa Lim var innom fem forskjellige toppuniversiteter i Beijing - i samme by som dette bildet er tatt - men bare 15 av 100 visste hva bildet fra Den himmelske freds plass viser. Foto: Reuters/Arthur Tsang/NTB Scanpix
IKONISK: Journalist Louisa Lim var innom fem forskjellige toppuniversiteter i Beijing - i samme by som dette bildet er tatt - men bare 15 av 100 visste hva bildet fra Den himmelske freds plass viser. Foto: Reuters/Arthur Tsang/NTB Scanpix
IKONISK: Journalist Louisa Lim var innom fem forskjellige toppuniversiteter i Beijing - i samme by som dette bildet er tatt - men bare 15 av 100 visste hva bildet fra Den himmelske freds plass viser. Foto: Reuters/Arthur Tsang/NTB Scanpix
SAMME VEIEN: Det øverste bildet er fra datoen kinesiske myndigheter har tiet ihjel, 4. juni 1989. Under er den samme, ikoniske veien avbildet 4. juni 2009 - idet «alle har glemt» hva som skjedde der 20 år tidligere. Foto: Reuters/Arthur Tsang/NTB Scanpix

- Staten har fullstendig kontroll over hvordan historien om Den himmelske freds plass skrives, og det drives utstrakt sensur, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International, til Dagbladet.

- Aldri tatt oppgjør En rekke advokater og dissidenter er satt i husarrest i forkant av 25-årsdagen.

- Det er aldri blitt tatt et oppgjør med massakren. Tvert om så er den økonomiske liberaliseringen blitt etterfulgt av en politisk innstramming. Partiet har skapt økonomisk vekst og gitt kineserne mulighet til å ta kontroll over egne liv og komme seg ut av fattigdommen, sier Folkvord.

- Men de prøver fortsatt å beholde kontrollen over sitt eget folk ved hjelp av sensur. Sannheten er at Kommunistpartiet aldri har hatt lyst til å gi fra seg denne kontrollen, sier han til Dagbladet.

I et eksklusivt intervju med Dagbladet 1. juni (Dagbladet Pluss, krever innlogging) i år, fortalte kvinnen som ledet studentopprøret i 1989 om hvordan hun skulle bekjempe ondskap med godhet.

- Det er utrolig at det er 25 år siden. Det var ei tid da folk kom ut av skjellene, der de gjemte seg i frykt, og kom sammen i kjærlighet og en felles sak. Det forandret Kina over natta til et vakkert sted helt fra demonstrasjonene startet til soldatene kom inn, sa Chai Ling til Dagbladet.