BER AFGHANERE BLI:  Afghanistans president Ashraf Ghani oppfordrer afghanske borgere som har reist ut, til å komme tilbake til det krigsherjede landet og heller hjelpe med å bygge det opp igjen. Og at de som har lyst til å flykte, skal bli i det krigsherjede landet. Foto: WENN / NTB Scanpix
BER AFGHANERE BLI: Afghanistans president Ashraf Ghani oppfordrer afghanske borgere som har reist ut, til å komme tilbake til det krigsherjede landet og heller hjelpe med å bygge det opp igjen. Og at de som har lyst til å flykte, skal bli i det krigsherjede landet. Foto: WENN / NTB ScanpixVis mer

40 000 afghanere har tatt seg til Europa i år. Afghanistans president: - Jeg har ingen sympati

Afghanistan har blitt mindre trygt, men Ghani ber afghanere bli og bygge, framfor å flykte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Flyktningstrømmen har ikke bare blitt en utfordring fordi så mange kommer til Europa, i Afghanistan er det også en utfordring at så mange drar. Hjerneflukten fra det krigsherjede landet er enorm.

Bare i år har 40 000 afghanere tatt sjøveien til Europa, i fjor var det 228 000. I et intervju med BBC er beskjeden fra Afghanistans president Ashraf Ghani klar: Bli i Afghanistan og vær med på oppbyggingen av landet.

- Det er et eksistensielt valg. Et land overlever ikke ved at landets beste prøver å flykte. Så jeg har ingen sympati. Målet mitt er at folket mitt skal leve med verdighet og håp, sier Ghani til TV-kanalen.

Et turbulent år I fjor var det offisielt slutt for alle NATOs kampoppdrag i Afghanistan og ISAF-styrken trakk seg ut. Det var den første «kampsesongen» at afghanske sikkerhetsstyrker skulle stå i det alene. Og Taliban stormet fram. Opprøret har blitt verre og ifølge den norske e-tjenestens trusselvurdering er Taliban nå mer robust enn de var ved utgangen av 2014 - «med gode utsikter til å styrke seg ytterligere de kommende åra».

Det samme året som Taliban styrket seg, Afghanistan ble mer usikkert og opprøret ble verre, forlot altså flere hundre tusen afghanere landet sitt og søkte mot Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet møtte i februar afghanere i Tyrkia som forberedte seg på å ofre livet for å komme til Europa. En mann med åtte barn ville heller sette barna på en båt uten redningsvest, enn å dra tilbake til Afghanistan. De var fra Kunduz - Afghanistans femte største by - som Taliban erobret i ei tid høsten 2015. Norge sender i dag afghanske asylsøkere tilbake til internflukt i Kabul.

Ghani sier til BBC at han mener afghanere må forplikte seg, og peker på 549 menn og kvinner som fullførte militærutdanning.

- Andre som vi har brukt hundrevis av millioner av dollar på, vil dra under det minste press, sier Ghani.

- De reiser frivillig. De betaler 10 000, 30 000 dollar, de gjør familien sin fattig på grunn av denne reisen, fordi reisen ble gjort på falske antakelser. Men de har tatt valget om å dra, sier Ghani.

Arbeidsledighet Ghani har ikke gått et enkelt år i møte og hans regjering har heller ikke stått fjellstøtt. Da det i desember ble klart at over 160 000 unge afghanere hadde tatt seg til Europa, og at arbeidsløsheten i Afghanistan var på opptil 40 prosent, oppfordret Ghani studenter i utlandet til å komme hjem når de var ferdig med studiene. Det at store deler av de utenlandske styrkene trakk seg ut, gjorde også at alle som jobbet for dem mistet jobben.

- Det er et stort tap. De fleste av dem er under 30 år. Det er virkelig skremmende, vi har veldig få med nødvendige kvalifikasjoner, sa økonom og konsernsjef i Ghazanfar Bank, Ahmed Siar Khoreishi, den gang.

Den nye avtalen mellom EU og Tyrkia skal stoppe strømmen av flyktninger fra Tyrkia til Hellas. Der har 26 prosent vært afghanere så langt i år. Alle flyktninger som kommer til Hellas, skal returneres til Tyrkia. For hver syrer som returneres til Tyrkia, skal Europa ta inn en syrer fra en tyrkisk flyktningleir. Men afghanere har ingen ordning for å få komme inn.

De er det planen at Tyrkia skal ta seg av.

Innstramning for unge afghanske menn som kommer til Norge er også et av hovedpunktene i innstrammingsforslagene som Sylvi Listhaug la fram i desember - og som det skal forhandles om til uka.