40 000 tonn beinmel må lagres

Hvis EU innfører forbud mot kjøttbeinmel i dyreôr, må vi i Norge finne en alternativ måte å kvitte oss med 150 000 tonn slakteriavfall. Av dette er 40 000 tonn beinmel som ikke kan brukes til noe annet, og som ikke kan kastes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- På grunn av EØS-avtalen må vi vurdere et forbud dersom det blir vedtatt for EU-landene. I så fall blir vi sittende med avfall som det er vanskelig å kvitte seg med ut fra hensyn til miljø, smitte, politikk og praktiske forhold, sier direktør Even Haugland i Statens landbrukstilsyn til Dagbladet.no.

Han fastholder at dagens ordning med å bruke kjøttbeinmelet i fôr til griser og fjørfe er den beste løsningen sett ut fra en faglig, vitenskapelig vurdering.

- Smittefaren ved denne bruken er grundig vurdert. Men det er vanskelig å ha en vitenskapelig holdning til folks frykt. Det er det hensynet de nå tar i Brüssel, og vi må nok gjøre det samme her i Norge, sier Haugland.

Han mener den beste måten å kvitte seg med avfall fra slakterinæringen uansett er å la det gå til destruksjon på samme måte som i dag.

- Fettet kan brukes som brensel i industrien. Kjøttbeinmelet må vi derimot kvitte oss med på annen måte. En eventuell smittefare er ikke borte selv om det ikke brukes direkte til å fôre andre dyr. Det vil ikke kunne brukes som gjødsel, for eksempel, fordi kjøttbeinmelet da indirekte brukes til fôr, mener Haugland.

Han tror ikke det finnes en umiddelbar løsning på hva vi skal gjøre med 40 000 tonn kjøttbeinmel.

- Det er et internasjonalt marked for kjøttbeinmel, for eksempel i deler av Østen. Men politisk sett vil det jo være helt borte i natta å eksportere et produkt vi selv har forbudt. Hvis vi får et midlertidig forbud mot kjøttbeinmel i fôr, vil nok store mengder gå på lager inntil videre, sier direktøren til Dagbladet.no.