UTSLIPP:  40 prosent av verdens befolkning har ikke hørt om global oppvarming, ifølge en ny forskningsartikkel. Det gir grunn til bekymring før klimatoppmøtet i Paris, mener norsk klimaekspert. Her et bilde av et fabrikkområde i Kawasaki, sør for Tokyo i Japan. Foto: Reuters / NTB Scanpix
UTSLIPP: 40 prosent av verdens befolkning har ikke hørt om global oppvarming, ifølge en ny forskningsartikkel. Det gir grunn til bekymring før klimatoppmøtet i Paris, mener norsk klimaekspert. Her et bilde av et fabrikkområde i Kawasaki, sør for Tokyo i Japan. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

40 prosent av verdens befolkning har ikke hørt om global oppvarming

En demokratisk utfordring, sier ekspert før klimatoppmøtet i Paris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): To av fem voksne personer i verden har aldri hørt om global oppvarming.

Det er konklusjonen i en ny internasjonal studie som har sett på hvilket forhold mennesker i ulike deler av verden har til global oppvarming.

Vestlige land høyt på lista I Nord-Amerika, Europa og Japan er mer enn 90 prosent av befolkningen klar over klimaendringene, heter det i undersøkelsen, ifølge The Independent.

Det er færre som tror at klimaendringene er menneskeskapte, men tallet er fremdeles høyt. I andre deler av verden er bildet et helt annet.

Det er i såkalte utviklingsland at flest ikke har hørt om klimaendringer, ifølge undersøkelsen, som også blir gjengitt i The Washington Post.

Det er befolkningen i denne delen av verden som ifølge hovedforfatteren bak forskningsartikkelen, Anthony Leiserowitz, i stor grad utgjør de 40 prosentene av verdens befolkning som ikke har hørt om global oppvarming. Forskningsartikkelen bygger blant annet på tall fra World Gallup og ble først utgitt i tidsskriftet Nature Climate Change.

- De er mest sårbare Det gir grunn til bekymring før verdensledere møtes i Paris i desember til et nytt klimatoppmøte, mener Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning.

- Det er de fattige landene som er mest sårbare for klimaendringene, og det er de som har mest interesse av en god avtale. Dette er en demokratisk utfordring, for hvordan skal man utforme viktig politikk når folk ikke vet om den, spør Kallbekken retorisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og uten et lands innbyggeres press på myndighetene, blir klimapolitikken heller aldri særlig ambisiøs, mener Kallbekken.

- En opplyst opinion er veldig viktig for en ambisiøs klimapolitikk, sier forskningslederen.

- Blir ikke presset Men uavhengig av hvor opplyst den eventuelle opinionen måtte være eller ikke være, har ikke eksperten på klimapolitikk særlig tro på at man kommer til en særlig ambisiøs avtale i Paris i desember, hvis man kommer til en avtale i det hele tatt.

- Man har bevisst lagt opp til en annen måte å gjennomføre toppmøtet på for å ikke gjenta fiaskoen fra København i 2009, sier Kallbekken.

- I år kommer landene med forhåndsbestemte mål om utslippskutt, og man blir sannsynligvis heller ikke presset på disse målene. Man sikrer enighet på bekostning av ambisjon, legger han til.

- Blir ikke det litt som et spill for galleriet?

- Jo, på en måte kan det virke som skuespill, men prosessen i forkant hvor man har vært nødt til å definere nasjonale mål, har i alle fall satt klimaproblematikken på dagsordenen i de respektive landene, svarer Kallbekken.

Klimafinansiering Der forskningslederen ved Cicero imidlertid tror man kan komme til å presse hverandre for å skape en ambisiøs ny klimapolitikk, er i spørsmålene om klimafinansiering. Det er også det han tror kommer til å bli mest spennende å følge med på under toppmøtet.

- Med det mener man at rike land skal finansiere tiltak i fattige land for å kutte utslipp. For eksempel at et land som Norge hadde finansiert solcelleutbygging i Etiopia, forklarer Kallbekken.

På dette området tror han at landene kommer til å presse hverandre nok til å bli enig om ambisiøse mål.

- Til møtet kommer det ledere fra utviklingsland som forventer at rike land kommer til å legge penger på bordet.

Under klimatoppmøtet i Paris i desember skal verdenslederne forsøke å komme til enighet om en ny klimaavtale som skal erstatte Kyoto-avtalen, som går ut i 2020.