(Dagbladet/NTB): 40 rohingya-landsbyer skal ha brent ned i løpet av oktober og november, hevder Human Rights Watch. Det har de kommet fram til etter å ha analysert satellittbilder av landsbyer i delstaten Rakhine i Myanmar.
Det gjør at antallet delvis eller totalt ødelagte rohingya-landsbyer siden 25. august har steget til 354. I løpet av denne perioden har hundretusenvis av rohingyaer flyktet til Bangladesh.
23. november skrev Myanmar og Bangladesh under en avtale som skulle sikre samarbeidet med å returnere flyktningene i Bangladesh over en tidsperiode på to måneder.
Bare to dager seinere skal satellitter ha fanget opp en brann og ødeleggelser av bygninger i en av rohingya-landsbyene i delstaten Rakhine. Fire landsbyer skal også ha blitt ødelagt mellom 25. november og 2. desember, ifølge menneskerettighetsorganisasjonens analyser.
- PR-stunt
Organisasjonens Asia-direktør, Brad Adams, hevder avtalen bare var et PR-stunt. Og referer til Myanmar ved å bruke landets tidligere navn, Burma.
- Den burmesiske hærens ødeleggelser av rohingya-landsbyer bare dager etter at avtalen om hjemsendelser av flyktninger ble inngått, viser at løftet om å sørge for trygge returer bare var et PR-stunt, sier Adams.
Her graver Jubaida (8) etter drikkevann i gjørma
I forrige uke la Leger Uten Grenser fram en rapport der det het at minst 6 700 rohingya-muslimer er blitt drept i voldshandlinger, blant dem 700 barn. Tallet er basert på undersøkelser gjennomført blant rohingyaer som flyktet til Bangladesh.
En gransking i regi av hæren i Myanmar i forrige måned konkluderte med at det ikke er blitt begått massevoldtekt, utenomrettslige henrettelser, vold og ødeleggelser i regi av sikkerhetsstyrkene.
Brad Adams hevder analysen av satellittbilder viser at avtalen mellom Myanmar og Bangladesh ikke kan tas seriøst, og at landsbyer fortsatt ødelegges selv om hæren nekter for det.
Vold, korrupsjon og utpressing. Her er generalene bak rohingya-overgrepene i Myanmar
Krise
Siden august skal over 600 000 mennesker ha flyktet fra Myanmar og både FN og amerikanske myndigheter har beskrevet dette som etnisk rensing.
Krisen startet den 25. august, da rohingya-opprørere gikk til angrep på 30 politi- og militærposter. Minst 71 mennesker skal ha blitt drept i et opprør i og rundt landsbyen Rathedaung i delstaten Rakhine, hevdet Myanmarske myndigheter den gang.
Sammenstøtene i landsbyen kom dagen etter at en kommisjon ledet av tidligere FN-sjef, Kofi Annan, anbefalte myanmarske myndigheter å oppheve restriksjonene mot rohingyaene, for å unngå mer ekstremisme både blant dem og i den buddhistiske majoritetsbefolkningen.
Rohingyaene
- Muslimsk folkegruppe i det buddhist-dominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.
- FN anslo før krisen at det var 800.000 rohingyaer i Myanmar, mens andre opererer med tall på opp mot 1,3 millioner. Totalt omfatter gruppen over 2 millioner.
- Rohingyaenes opprinnelse er omstridt. Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh. De mener selv at de har levd i regionen i mange hundre år.
- Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder.
- Siden 25. august har over 620.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh etter en offensiv fra regjeringsstyrker i delstaten Rakhine. Fra før bodde det om lag 400.000 rohingyaer i flyktningleirer i Bangladesh.
- FN og USA har slått fast at det foregår etnisk rensing i delstaten Rakhine.
NTB
