400 dør av sykehussmitte

Det er dødelig smitte på norske sykehus. Hver tiende pasient smittes av sykehusinfeksjoner. Hvert år dør rundt 400.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årlig behandles 600000- 700000 pasienter ved norske sykehus. Om lag 8- 12 prosent av disse blir smittet av lumske bakterier og får alvorlige infeksjoner under sykehusoppholdet. Dette koster sykehusene rundt én milliard kroner ekstra hvert år. Samfunnsøkonomisk er utgiftene trolig fem til ti ganger høyere.

Men det er mulig å gjøre noe.

Nederland, Sverige og noen stater i USA har klart å stoppe utviklingen. I Norge derimot har infeksjonshyppigheten holdt samme nivå i flere år.

En av Norges fremste eksperter på sykehushygiene, Bjørg Marit Andersen, opplyser at 60000- 70000 nordmenn får sykehusinfeksjon hvert år.

- Ved å se på smitte ved poliklinikker, innleggelser, sykehjem og i tillegg registrere alle infeksjoner som først blir oppdaget etter utskriving, ville tallene blitt enda høyere, sier Andersen, som er avdelingsoverlege ved Klinikk for forebyggende medisin ved Ullevål universitetssykehus. Hun har kjempet mot sykehussmitte i en årrekke, og er redaktør for den ferske boka «Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus».

Håndvask redder liv

Hvert år dør rundt 400 pasienter etter sykehussmitte i Norge. Til sammenlikning ble 307 personer drept i trafikken i fjor. Mye tyder på at liv kunne vært spart, og lidelser unngått, med bedre forebygging.

- Undersøkelser i USA viser at det er mulig å halvere forekomsten av sykehusinfeksjoner gjennom optimal forebygging. Da snakker vi om alt fra vasking av hender til å øke antall isolatsenger, sier overlege Egil Lingaas ved avdeling for sykehushygiene på Rikshospitalet.

Her hjemme har først og fremst Ullevål universitetssykehus vist at de får det til. Siden 1993 er antall sykehusinfeksjoner ved Ullevål halvert, fra 11 prosent til 5,3 prosent av alle innleggelser. Det er 40- 50 millioner kroner spart - hvert år.

- Oppskriften er bedre rutiner for håndhygiene og desinfisering av utstyr. Mangelen på isolater er derimot fortsatt stor, sier Bjørg Marit Andersen, som mener vi på landsbasis mangler 650 isolatsenger, til den nette sum av om lag en halv million kroner pr. stykk.

Økt smitterisiko

Risikoen for å bli smittet av lumske bakterier har økt de siste åra. Årsakene er flere:

  • Nordmenn reiser mer og havner oftere på sykehus i utlandet.
    Forekomsten av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, øker på verdensbasis.
    «Pasientbrua» gjør at stadig flere er i kontakt med utenlandske helseinstitusjoner.
    Flere utlendinger havner på sykehus i Norge.

Sykehushygienikere er derfor bekymret over at man ennå ikke har fått på plass nye regler for isolasjon av smittepasienter. Helt siden 1980-tallet har Statens helsetilsyn anbefalt at hver tiende seng bør være isolatseng. På intensivavdelingene vil Helsetilsynet ha hver fjerde seng på isolat.

Likevel ligger andelen isolatsenger ved norske sykehus fremdeles på skarve fire prosent.

- Mangelen på isolater fører til at pasienter med infeksjon må ligge på vanlige rom, og smittefaren øker, sier Bjørg Marit Andersen.

HAR KUREN KLAR: Bedre hygiene og flere isolatsenger må til for å redusere smittefaren, ifølge sykehushygiene-ekspert Bjørg Marit Andersen.