400 nordmenn får tysk krigs- erstatning

BERLIN (Dagbladet): Bortimot 400 nordmenn som ble sendt på slavearbeid i Tyskland under krigen, får nå erstatning. Pengene kommer fra et fond finansiert av den tyske regjering og deler av industrien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Fantastisk, er det mulig? utbryter trondheimsmannen Julius Paltiel (75) når Dagbladet forteller at han med stor sikkerhet har krav på nærmere 60 000 kroner. Paltiel var blant de 27 norske jødene som overlevde to års tvangsarbeid i Auschwitz. Bare han og oslomannen Samuel Steinmann lever i dag.

Individuelt

- Dette er penger vi har slitt hardt for. Jeg var i Auschwitz 3-Bona, hvor vi slavet for IG Farbens med å bygge en fabrikk som stadig driver produksjon av metanol og kunstig gummi, forteller Paltiel.

- Det er riktig at alle som ble sendt på tvangsarbeid til det området som i 1937 var tysk territorium, har krav på penger nå, sier dr. Wolf Meyhoeffer, som er pressetalsmann for den tyske regjeringen.

- Slavearbeidere fra Auschwitz vil være klart kvalifiserte. Hvor store erstatningsbeløp som skal betales ut, avgjøres i hvert enkelt tilfelle - avhengig av hva slags type leir og hvilket arbeid vedkommende fange har vært tvunget til å utføre, sier Meyhoeffer. Han vil ikke gå inn på konkrete beløp.

Over 300 lever

Tyske medier spår at slavearbeidere som hadde de verst tenkelige betingelser i utryddelsesleirene, vil få 60 000 kroner hver. De som var i tvangsarbeidsleirer får mellom 35 000 og 45 000 kroner.

Sigurd Syversen (79) er formann i Foreningen av Politiske Fanger 1940- 45:

- Foreløpig vet vi lite om forutsetningene for å få utbetalt erstatning. Vi har heller ikke oversikt over hvor mange overlevende tysklandsfanger som ble satt til å slave for tyske firmaer. Men jeg vil tippe at det stadig lever mellom 300 og 400 av dem, sier Syversen - som selv er aktuell nå. Han var i en underavdeling av Sachsenhausen og måtte slite i to år for firmaet DEMAG, som stadig er i full aktivitet, med underavdeling i Norge.

Dokumentasjon

- Jeg har vært i kontakt med det norske Utenriksdepartementet og fått bekreftet at forhandlingene er avsluttet, men at det foreløpig ikke foreligger konkrete utspill, sier Syversen.

Kristian Ottosen, selv tysklandsfange og seinere forfatter av mange bøker om de norske skjebnene, har gjennom sine kontakter fått vite at bare nålevende slavearbeidere kan gjøre sine krav gjeldende.

- De må også kunne dokumentere hvilke stadig eksisterende firmaer som brukte dem og kunne beskrive når og hvor de oppholdt seg i Tyskland, sier Ottosen. Folk som ikke ble leid ut til tyske firmaer, men måtte arbeide direkte for SS, får ingen penger.

Den store erstatningssummen er kommet i stand etter at jødiske straffanger i USA truet med et samlet erstatningssøksmål mot tyske industrivirksomheter som har aktiviteter i landet. Etter harde forhandlinger godtok klagernes advokater det tyske tilbudet i forrige uke. Industri og regjering har bidratt med 20 milliarder kroner hver til fondet, som skal representere siste strek under Tysklands økonomiske oppgjør etter andre verdenskrig.