Albania opplever nå en flyktningstrøm på 4000 mennesker i timen. Flyktningene som kommer over grensa forteller om vilkårlige henrettelser, ydmykelse, plyndring og brenning. Kosovoalbanerne sier de er ofre for systematisk fordrivelse gjennomført av serbiske styrker, melder NTB.
- De serbiske militsene dreper alle som nekter å forlate sine hjem, sa Adem Basha, en mann fra Kosovos nest største by Pec. Han snakket med journalister ved grenseovergangen Morina, rundt 25 mil nordøst for Tirana.
- Det er massevis av døde i Pec som ikke blir begravd. Serberne har okkupert de beste husene i byen. Pec er nå etnisk renset for albanere. Fortell verden om dette, ba mannen.
Også den jugoslaviske republikken Montenegro forbereder seg på masseflukt. 150000 kosovoalbanere skal være på vei dit.
Strømme fritt
De serbiske styrkene ser nå ut til å la albanerne strømme fritt ut av Kosovo, ikke bare kvinner, barn og eldre menn. Ved grenseovergangen til Makedonia, General Jankovic, som ligger like nord for Skopje på hovedveien til Pristina, kom det i går også et stort antall yngre menn.
På Kosovos side av grensa, der serbiske styrker har full kontroll, sto det i går kveld kilometervis med biler i kø for å slippe ut og inn i Makedonia, fortalte flyktninger som kom over til fots. Men mange lar bare bilene stå igjen fordi makedonske myndigheter forlanger at man kjøper et «grønt kort», altså bilforsikring, før de slipper inn en bil fra Kosovo, og det koster rundt 350 kroner. Da lar mange bilen heller stå.
Til fots
Serbiske myndigheter bryr seg ikke engang om å se på pass eller andre identitetspapirer før flyktningene slippes ut. Og dette har ryktes gjennom telefonen tilbake til folk inne i Kosovo. I går kom det til og med folk helt fra byen Prizren vest i Kosovo, hvorfra det er lettere å flykte til Albania. Det synes som om serbiske myndigheter er glade for hver eneste albaner som forsvinner fra Kosovo.
Fra landsbyene på den andre sida kommer flyktningene ofte til fots over fjellet utenom grensestasjonen, med det de har klart å få med seg i store bylter. De er redde, de vet ikke hva som skjer og våger ikke å snakke med utlendinger og andre fremmede. En storfamilie hadde greid å få med seg to sirlig utskårne vogger i tre over grensa.
