SMITTET: Stadig flere får påvist svineinfluensa. H1N1. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX.
SMITTET: Stadig flere får påvist svineinfluensa. H1N1. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX.Vis mer

415 personer smittet av svineinfluensa

Tallet øker og ingen vet hvor mange som vil bli smittet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 51 og 52 fortsatte å øke og nå er over utbruddgrensen i nesten hele landet. Det er lokale variasjoner i influensaaktivitet og hvilke influensavirus som sirkulerer. De siste to ukene ble det påvist 415 influensavirus A og 101 influensavirus B, skriver Folkehelseinstituttet på sine hjemmesider.

Følger situasjonen nøye
- Influensaepidemier er grunnleggende uforutsigbare. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye med de midler som er til rådighet. Hvor mange som blir syke varierer fra år til år. Størrelsen på epidemien er ikke mulig å forutsi, sier Karin Rønning, avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåkning, Folkehelseinstituttet.

Veldig smittsomt
Influensaviruset er uhyre smittsomt og spres når vi hoster og nyser og det er derfor vanskelig å beskytte seg mot smitte. Små barn skiller ofte ut mer virus, og er derfor en viktig smittekilde. Når skoler og barnehager nå er i gang etter juleferien vil antallet smittede øke kraftig.

Øker nå
- Når samfunnet nå starter opp etter juleferien kan de bli en økt spredning av influensaviruset. Hvis folk som nylig har blitt smittet ikke holder seg hjemme, så tar spredningen seg opp igjen. Derfor vil nok epidemien når toppen mot slutten av januar, sier Stein Vaaler, viseadministrerende direktør og lege ved Ahus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan vi gjøre noe for å beskytte oss mot smitte?

- Ikke mer enn de vanlige rådene vi har og som vi fungerer. Hvis man er syk bør man holde seg hjemme slik at man ikke smitter andre. Det andre rådet er å ta vaksinen, det er ennå ikke for sent for de som fortsatt er frisk og befinner seg i risikogruppen, sier Vaaler.

Han beskriver årets influensaepidemi skiller seg ut fra fjordårets epidemi ved at det er påvist flere tilfeller av A(H1N1).

- Det er en økning og et relativt stort antall som verifiserer smitte av svineinfluensa. Det er en klar økning, særlig sammenlignet med fjordåret, men vi har jo ikke så mange år å sameligne oss med siden dette er et forholdsvis nytt virus, sier Vaaler.

Han understreker også at svineinfluensa ikke er veldig farlig for folk flest.

Flere dør av vanlig influensa
- For noen mennesker som blir smittet og som i utgangspunktet er unge og friske, gir svineinfluensa alvorlig sykdom hos noen få pasienter. For de fleste ikke viruset dramatisk. Vi vet at det vil dø lang flere mennesker av «vanlig» influensa eller ettersykdommer fra denne, sier Stein Vaaler.

Folkehelseinstituttet skriver videre:

Vi regner med at infeksjoner forårsaket av A(H1N1)-viruset (svineinfluensa) vil kunne utgjøre større andel av vinterens epidemi enn i de to foregående vintrene, men at immuniteten i befolkningen vil sette grenser for epidemiens utbredelse. Vi har i år en vanlig sesongepidemi, ingen pandemi. En pandemi forutsetter et nytt virus som befolkningen ikke har immunitet mot, noe som ikke er tilfelle i år.

Det er forventet at det som under alle influensautbrudd, vil forekomme sykehusinnleggelser, inkludert intensivinnleggelser, og enkelte dødsfall som følge av alle de tre virustypene som sirkulerer i denne sesongen.

Risiko for alvorlig sykdom
Influensainfeksjon er for de aller fleste en sykdom som går over av seg selv uten legehjelp.

Personer som har risikofaktorer, er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Personer med risikofaktorer kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Risikogruppene er de samme for alle typer influensavirus.

Livstruende sykdom kan en sjelden gang forekomme også hos friske. Dødsfall forekommer også, men da hovedsakelig blant personer som har økt risiko for alvorlig sykdom.

Gutt døde 27. desember døde en svineinfluensasmittet gutt (11) mens han lå innlagt på Rikshospitalet.

11-åringen fra Porsgrunn ble først lagt inn ved Sykehuset i Telemark, men ble sendt videre da tilstanden ble verre. Dessverre sto livet ikke til å redde.

Tre typer
Det sirkulerer tre forskjellige influensavirus denne sesongen:

• A(H1N1)

• A(H3N2)

• Type B

Influensavirus A(H1N1)
Omtalt som svineinfluensa. Er den samme typen som førte til en pandemi i 2009.

A(H1N1)-viruset er relativt nytt og kan derfor oftere gi sykdom hos barn enn de andre virustypene. Sjeldne tilfeller av livstruende sykdom kan forekomme med alle de tre sirkulerende influensavirusene, men har vært noe hyppigere hos ungdom og unge voksne med A(H1N1)-viruset.

- Vi har så langt ingen indikasjon på at A(H1N1)-viruset har utviklet seg til et mer aggressivt influensavirus, melder FHI.

En studie utført i ettertid anslår at 201 200 personer på verdensbasis døde av lunge- og andre luftveiskomplikasjoner assosiert med pandemiviruset under de første tolv måneder av pandemien.

Ytterligere 83 300 personer døde som følge av komplikasjoner med hjerte- karsykdommer i samme tidsrom.

Dette tallet er mer enn 15 ganger høyere enn antallet laboratorieverifiserte dødsfall som er rapportert til WHO. 80 prosent av de pandemirelaterte dødsfallene var blant mennesker yngre enn 65 år og nesten 60 prosent av dødsfallene skjedde i Sørøst-Asia og Afrika.

Influensavirus A(H3N2)
Er det vi oftest forbinder med sesonginfluensa og er historisk sett det influensaviruset som i størst grad forårsaker sykdom og død som følge av influensa.

På grunn av kontinuerlige endringer i et av virusets overflateantigen (hemagglutinin) får vi med jevne mellomrom influensaepidemier. Studier viser at opphavsstedet for disse epidemiene skyldes en kontinuerlig sirkulasjon i Øst- og Sørøst-Asia via et nettverk av overlappende epidemier i flere regioner. Sesonginfluensa forårsaket av nye H3N2-varianter fra Øst- og Sørøst-Asia når Oseania, Nord-Amerika og Europa etter 6—9 måneder og Sør-Amerika noen måneder senere.

Reise- og handelsforbindelsene kan forklare dette mønsteret.

Influensavirus B
Type B virus gjennomgår også endringer, men ikke så radikale som type A. Type B kan også fremkalle epidemier, men ikke så utbredte som type A.

Funn så langt
Andelen av influensa A(H1N1) økte i uke 50.

- Dette tilsvarer funn gjort i andre europeiske land som også er på vei inn i sin årlige influensasesong, selv om influensa B foreløpig ser ut til å være mest vanlig ellers i Europa. Influensaviruset fra pandemien er nå blitt et vanlig sesonginfluensavirus og er påvist hvert år siden pandemien, selv om vi har hatt lav forekomst i Norge etter 2009-10-sesongen. Det er for tidlig å kunne slå fast hvilket virus som blir vinterens hovedvariant, melder FHI.