45 russere erklært uønsket etter krigen

Med dagens utvisning av fem russere er tallet på utviste sovjetere og senere russere kommet opp i 45 siden slutten av den annen verdenskrig. I den kalde krigens dager var de aller fleste utvisninger knyttet til forsøk på å verve nordmenn til sovjetisk etterretning. I de senere år har det vært en del tilfeller av industrispionasje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I alt 45 russere erklært uønsket etter krigen Den mest omfattende utvisningen fant sted i forbindelse med Gunvor Galtung Haavik-saken i 1977. I alt seks personer ble den gang utvist. Tre tilhørte handelsrepresentasjonen, en var sekretær, en var sjåfør og den siste var TASS-korrespondenten i Norge.

Treholt-saken

I kjølvannet av Treholt-saken ble fem Sovjet-diplomater utvist og fire andre erklært uønsket i Norge. Året før avsløringen av Arne Treholt ble den sovjetiske militærattacheen i Norge utvist etter å ha forsøkt å verve en høyere norsk offiser.

To år tidligere, i 1981, ble tre sovjetrussere ved handelsdelegasjonen i Oslo utvist, mistenkt for industrispionasje. Også direktøren i Konela, selskapet som sto for import av russiske av biler til Norge, ble utvist i 1984, men det var uavhengig av Treholt-avsløringene.

Sovjetisk gjengjeld

Ved de fleste norske utvisninger har Moskva nokså omgående gjennomført gjengjeldelsesaksjoner. Etter utvisningene i 1977 da Galtung Haavik ble avslørt, måtte en handelssekretær og en førstesekretær ved Norges Moskva-ambassade forlate Sovjetunionen.

I 1981 ble to andre norske diplomater erklært uønsket og etter Treholt-utvisningene ble to flittig benyttede tolker ved Norges ambassade i Moskva omgående utvist.

Industrispionasje

Den siste store utvisningen av diplomater fra det gamle Sovjet skjedde i 1987. Da ble fire KGB-offiserer utvist. Samtlige hadde diplomatstatus, men i virkeligheten drev de regulær industrispionasje. Det var norske teknologi-produkter spionasjen var rettet mot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da to nordmenn omgående ble utvist fra Sovjetunionen, betegnet daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg det som en ren hevnaksjon.

Siste gang i 1992

Etter at Sovjetunionen var gått i oppløsning ble tredjesekretær ved Russlands ambassade i Oslo, Viktor F. Fedik, bedt om å forlate landet like før jul i 1992. Det var første utvisning etter at Russland hadde overtatt den diplomatiske representasjonen i Norge.

Daværende overvåkningssjef Jan Grøndahl uttalte at Fedik var offiser i GRU som er den militære russiske etterretning. Han ble utvist for å ha forsøkt å verve en norsk borger til å samle inn opplysninger om utenlandske studenter i Norge.