KOLLISJONSKURS: - Spørreundersøkelsen vår viser tydelig at befolkningen er på kollisjonskurs med politikerne, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
KOLLISJONSKURS: - Spørreundersøkelsen vår viser tydelig at befolkningen er på kollisjonskurs med politikerne, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

Fersk undersøkelse:

46 prosent sier ja til surrogati

- Veldig overraskende. Vi trodde at skepsisen i befolkningen var større, sier Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Respons gjennomførte i sommer en undersøkelse om nordmenns forhold til surrogati og eggdonasjon på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening.

- Kanskje har befolkningen reflektert mer over spørsmålet enn politikerne, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening.

- Spørreundersøkelsen vår viser jo tydelig at befolkningen er på kollisjonskurs med politikerne. Nesten halvparten ønsker å åpne for surrogati, mens på Stortinget er det bare Venstre som har åpnet for det – og da bare altruistisk surrogati, sier Grete Herlofson.

KrF: - Høyst relevant

- Undersøkelsen fra Norske Kvinners Sanitetsforening viser at det er betraktelig større motstand mot surrogati enn mot eggdonasjon, sier Olaug Bollestad (KrF), som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

- Mange mener at eggdonasjon og surrogati ikke kan blandes sammen i debatten fordi det ikke er noen automatikk i at det ene fører til det andre. Jeg mener det er høyst relevant å påpeke at det ene kan åpne for det andre.

- Når eggdonasjon tillates, og det blir vanlig at eggceller kan flyttes fra én kvinne til en annen, vil det også fjerne en skranke mot surrogati. For hvis det er like rettigheter som er hovedargumentet, hvorfor skal staten da nekte barnløse menn å få barn? Da vil det være behov for eggdonasjon, men også for at en kvinne bærer fram barnet på mannen eller parets vegne, sier Olaug Bollestad.

Kunnskapshull

Grete Herlofson opplyser at organisasjonen hennes ikke har tatt standpunkt til surrogati, men etterlyser en opplyst og god samfunnsdebatt om temaet.

- At så mange er usikre forteller oss at vi har et stort kunnskapshull i befolkningen. Det er politikernes ansvar å fylle dette, noe de åpenbart ikke har gjort. Surrogati er ulovlig i Norge, men handlingen straffeforfølges ikke. Vi har altså valgt å se gjennom fingrene med at det skjer.

- Vi spør: Er det riktig? Derfor vil vi reise debatten. Vi trenger en konsekvensutredning. Hva betyr det i forhold til likestilling? For kvinners selvråderett? For surrogatmødre i en verden med store sosiale og økonomiske forskjeller? Kunne vi lagt til rette for et nasjonalt marked hvis vi åpner for surrogati, spør Grete Herlofson.

Ikke lukke øynene

Hun minner om at politikerne hadde sjansen til å debattere surrogati i forbindelse med bioteknologiloven.

- Men de gjorde det ikke. Trolig fordi det er en problematisk sak å ta stilling til. Det gjenspeiles også i vår undersøkelse, der 25 prosent svarer vet ikke. Men vi kan ikke lukke øynene.

- Norske par henter fortsatt barn født av surrogatmødre i utlandet. Det internasjonale surrogati-markedet i India er borte etter at myndighetene har sluttet å utstede visum til utenlandske par. Mange norske par benytter seg nå i stedet av Ukraina og USA, sier Grete Herlofson.

Venter i spenning

Hun mener det er enklere for Norske Kvinners Sanitetsforening å ta stilling til eggdonasjon.

- Her er likestillingsperspektivet klart. Vi mener at så lenge sæddonasjon er lov, så bør eggdonasjon være lov. Nå venter vi i spenning på stortingsbehandlingen.

- Vår undersøkelse viser at de med høyest utdanning er mer skeptiske enn de med lav utdanning, mens de med høy inntekt er mer positive enn de med lavere inntekt. Vi mener at all kunnskap er til det beste og håper nå at politikerne tør å ta diskusjonen, sier Grete Herlofson.

Ifølge undersøkelsen til Respons er 67 prosent positive til å åpne for eggdonasjon. SV-velgere er mest positive, men også blant velgerne til Venstre, Ap og Høyre er det stort flertall for eggdonasjon. Motstanden er størst i KrF.

I spørsmålet om surrogati er Venstre-velgere mest positive med 58 prosent, foran SV 52 prosent, Høyre 50 prosent, Frp med 50 prosent og Ap med 49 prosent. Også her er motstanden størst i KrF.

DILEMMAENE: Olaug Bollestad, nestleder i KrF og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er opptatt av de etiske dilemmaene i den bioteknologiske debatten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
DILEMMAENE: Olaug Bollestad, nestleder i KrF og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er opptatt av de etiske dilemmaene i den bioteknologiske debatten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Ekstremt sårbart

KrF-nestleder Olaug Bollestad forklarer hvorfor KrF har tatt et tydelig standpunkt mot surrogati.

- Et barn i utgangspunktet sårbart, og når et surrogatbarn i tillegg er i spill mellom en person som har født deg, men som ikke har intensjon om å beholde deg, og andre voksne som har bestilt deg, men som i noen tilfeller kan ombestemme seg dersom alt ikke går som planlagt, er situasjonen ekstremt sårbar, påpeker Bollestad.

KrF-nestlederen er opptatt av hvilke sterke følelsesmessige bånd som knyttes under svangerskapet.

- Dersom kvinnens følelsesmessige tilknytning til barnet hun bærer på blir for sterk, kan noen kreve at hun selger det? Når det befruktede egget er i kvinnens kropp, hvem sitt barn er det da? Kvinnen bruker egen livmor til å lage et barn for andre, enten mot betaling eller som en tjeneste for andre. Vi må spørre oss hva ekte frivillighet innebærer og om økonomisk tvang eller samvittighetsspørsmål kan legge press som lovgiverne bør forskåne kvinner for, sier Olaug Bollestad.

Barns premisser

Hun mener at rettighetstenkningen driver mye av den politiske debatten innenfor bioteknologien.

- At fordi sæddonasjon er tillatt, så må eggdonasjon tillates. Jeg forstår at mange ser det som urettferdig at det ene har vært tillatt og ikke det andre.

- Jeg tror også at det er dette som hovedsakelig ligger til grunn for at så mange ønsker å tillate eggdonasjon. Samtidig mener vi at det er viktig at vi fører denne debatten på barnas premisser, og ikke først og fremst likestilling mellom voksne, sier Bollestad.

Naturlig enhet

KrF mener eggdonasjon bryter med langvarig biologisk, kulturell og sosial forståelse av hvem mor er.

- Når barnet har en genetisk mor, hun som donerer egget, og i tillegg en mor som bærer barnet fram, blir det biologiske, det som har med kropp og natur å gjøre, delt i to. Ideen om en naturlig enhet mellom en kvinne og hennes egg, og et syn på befruktning, graviditet og fødsel som en forenet og enhetlig prosess rokkes ved.

Ufrivillig barnløse

Olaug Bollestad hevder at vi er på dypt vann hvis likestillingsargumentet skal råde i den bioteknologiske debatten.

- De etiske dilemmaene kan ikke oversees. Det er ingen tvil om at ufrivillige barnløse sitt ønske om å få et barn er dyptliggende og sterkt, og at de vil kunne være svært gode omsorgspersoner. Likesom de som får barn på naturlig vis ikke trenger å være godt egnet til å ta vare på et barn.

- Men som politiske partier som skal bidra til gode rammer for samfunnet vårt må vi våge å ta innover oss at det i mange saker ikke nødvendigvis er likhetstegn mellom barns beste og like rettigheter for voksne, sier Olaug Bollestad.