Tror roboter tar over: Fire av ti arbeidstakere sier at de tror roboter kan overta hele eller deler av jobben deres. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix
Tror roboter tar over: Fire av ti arbeidstakere sier at de tror roboter kan overta hele eller deler av jobben deres. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB ScanpixVis mer

Robotene kommer:

5 av 10 unge «frykter» robotenes inntog i Norge: - Et nødvendig onde

Opp mot 900 000 norske jobber kan «forsvinne» som følge av robotenes inntog i arbeidslivet. Nå blir stadig flere klar over at jobbene deres kan være utsatte, viser ny undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 900 000 jobber kan forsvinne de neste 20 åra som følge av at roboter inntar arbeidslivet. Det får man ifølge SSB når resultatene fra en analyse på amerikanske yrkesdata anvendes på norske data.

Nå får stadig flere øynene opp for at deres jobber kan være utsatte.

Det viser Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidslivsbarometer for 2017, som blir lagt fram i sin helhet i dag. For første gang ser et flertall av unge nordmenn (under 30 år) for seg at arbeidsplassene deres kan automatiseres i framtida.

- Det er på mange måter naturlig at unge raskere blir bevisste på hva digitalisering og robotisering betyr for dem i arbeidslivet. De kommer til å ha andre forutsetninger for å tilpasse seg ny teknologi enn eldre arbeidstakere, sier YS-leder Jorunn Berland.

- Et nødvendig onde

51,6 prosent av de spurte under 30 år ser for seg at noen av deres nåværende arbeidsoppgaver kan utføres digitalt eller av en maskin. For bare ett år siden var det bare 35,6 prosent i den samme aldersgruppa som trodde det samme.

- Det er oppsiktsvekkende tall, sier Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

  • Ser du for deg at noen av dine nåværende arbeidsoppgaver kan utføres digitalt / av en maskin isteden?
Statistikk: YS Arbeidslivsbarometer 2017
Statistikk: YS Arbeidslivsbarometer 2017 Vis mer

Robotisering, digitalisering, automatisering, eller hva enn man ønsker å kalle det, er allerede på god fart inn i det norske samfunnet. Det vil åpenbart ramme arbeidsmarkedet, mener Andreassen:

- Det er den største utfordringen, og en del av den voldsomme omstillingen man vil se i alle samfunn. Det er et nødvendig onde av å være i utvikling, mener han.

NHH-professoren ser imidlertid flere gode sider ved automatisering:

- En del kjedelige og farlige jobber forsvinner, fordi roboter kan ta seg av dem. Selvkjørende biler vil dra ned ulykkesstatistikken, noe som også vil gjøre livet enklere for helsesektoren der man kan tenke seg kortere sykehuskøer, sier han.

- Hele yrkesgrupper forsvinner

Og utviklingen går fort.

Man behøver for eksempel ikke å bla spesielt langt tilbake i historiebøkene før man finner en verden der førerløse biler var så godt som utenkelig. I dag har det allerede gått tre år siden Tesla lanserte de første bilene med «autopilot»-funksjon, men sjåførene blir fortsatt bedt om å ha hendene på rattet.

På sikt spår mange at førerløse biler vil erstatte behovet for taxisjåfører. Etter planen så kommer snart de første førerløse bussene på veiene i Oslo, og Tesla er rett rundt hjørnet med sin semitrailer. De er likevel trolig fortsatt et stykke unna å gjøre disse selvkjørende.

- Vi vet med god sikkerhet at selvkjørende biler vil komme for fullt i vår levetid, og dermed vil vi se at hele yrkesstanden sjåfører gradvis vil fases ut. Det er bare ett eksempel på hvordan en hel yrkesgruppe må omskoleres for å være attraktive på arbeidsmarkedet, sier Andreassen.

Disse menneskene vil bli tilbakeført til arbeidslivet i en ny jobb, eller gå ut av arbeidsmarkedet. Det er forventet at en del av dem trolig vil bli avhengig av sosialtjenester. På kort sikt ser derfor Andreassen for seg at man vil se en økning i arbeidsledigheten i Norge.

- Vi vil se en periode der folk innen en rekke yrkesgrupper må omskoleres for å være attraktive for arbeidsmarkedet. Det vil nødvendigvis skape økt arbeidsledighet for en periode.

Han er imidlertid ikke bekymret for at robotene kommer for å ta jobbene våre - for godt.

- Jeg kan ikke tenke meg at vi får en arbeidsledighet på over 30 prosent i Norge. Det er vanskelig å se for seg at flere hundre tusen skal gå arbeidsledige her i landet fordi jobbene blir automatisert. Jeg er overbevist om at folk ønsker å gjøre noe som gir dem mening her i livet, men det vil nok komme en tøff tilpasningsperiode, sier han til Dagbladet.

- Vil være vanskelig å få ny jobb

ET UNIKUM: Den kattelignende krabaten mangler kanskje hals og hale, men det hindrer den ikke fra å te seg som en huskatt. Video: EPFL News Vis mer

Selv om det er de unge som tilsynelatende er mest bekymret, sier nesten fire av ti nordmenn i alle aldersgrupper at de ser for seg at deres nåværende arbeidsoppgaver kan utføres digitalt eller av en maskin. Det er en total økning på ti prosent fra i fjor.

- Vi må også snakke om de voksne arbeidstakerne med lav formalkompetanse som har vært en stund i arbeidslivet, men som kan se at jobben deres forsvinner. For mange av disse vil det være vanskelig å få nytt arbeid. Vi risikerer at de går ut av arbeidslivet og inn i andre statistikker som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, mener YS-leder Berland.

I 2016 svarte henholdsvis 29,9 prosent av respondentene med lav utdanning (fullført videregående skole eller lavere) og 32,5 prosent av de med høyere utdanning (fullført lavere grad eller mer) at de så for seg at noen, mange eller alle arbeidsoppgavene deres kunne utføres digitalt eller av en maskin.

- Rutinepregede jobber forsvinner

I 2017 mener 43,1 prosent av de med høy utdanning dette. Det er en endring på 10,6 prosent på bare ett år. Blant de uten høyere utdanning er tilsvarende endring 5,7 prosent.

- Vi vet av erfaring at en rekke manuelle og rutinepregede jobber som ikke krever høye formelle kvalifikasjoner vil forsvinne. Vi har sett det i lengre tid, som for eksempel i produksjons- og prosessindustrien. Derfor skulle man kanskje forvente at det var omvendt; at de som har kvalifikasjoner, som tilsier at de er i mer utsatte jobber, er mer bevisste på hva robotisering og digitalisering kan bety for dem. Dette er et tankekors, mener Berland.

Andreassen er imidlertid overbevist om at samfunnet på sikt vil omlegge utdanningssystemet, slik at arbeidsmarkedet forsynes med nye arbeidstakere tilpasset det nye behovet.

- Vi vil komme gjennom denne omstillingen, men noen vil få det vondt mens andre klarer å tilpasse seg. Jeg har ikke tro på at mennesker vil bli overflødige og at vi blir sittende og tvinne tommeltotter. Det vil alltid dukke opp nye arbeidsbehov og nye yrkesgrupper, mener Andreassen.