50 år med Nordisk Råd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Nordisk Råd feirer sitt 50-årsjubileum i Helsingfors denne uka. Selv om det vil komme mange rosende ord om rådets betydning og innsats for nordisk samarbeid, spiller det i dag en mer beskjeden rolle enn på lenge. Årsaken er selvsagt at tre av medlemslandene er gått inn i EU, som har en langt mer innholdsrik og viktigere politisk dagsorden. EUs samarbeid er av en helt annen karakter enn Nordisk Råd noen gang var ment å ha.
  • Likevel er det ingen grunn til å avskrive Nordisk Råd. Det har da også vist seg at EU-medlemmene vil beholde det nordiske forumet for å samarbeide på spesielle områder. Det siste tiåret har innsatsen for de baltiske landene vist berettigelsen av organisasjonen. Nordisk Råd spilte en meget aktiv og viktig rolle da de tre baltiske nabolandene løsrev seg fra Sovjetunionen og fikk sin selvstendighet. Denne innsatsen har ikke minst de tre landene selv satt stor pris på. Dette samarbeidet er seinere utviklet videre, slik at det nå er etablert sterke bånd over Østersjøen.
  • Nordisk Råd har fått gjennomført mange saker av stor betydning. Den nordiske passunionen kom raskt på plass, og ble en modell for andre regioner. Det samme gjelder det felles arbeidsmarkedet, som nå er utvidet til hele EØS-området. Av nyere dato har den nordiske investeringsbanken størst betydning. Men det nordiske samarbeidet har også hatt sine sviende nederlag. Først og fremst kollapset det økonomiske samarbeidet i Nordøk da Finland trakk seg ut av politiske grunner i den kalde krigens tid. Det er et paradoks at Finland i dag er blitt det mest integrerte EU-landet i Norden. Også de ambisiøse planene om TV-samarbeid måtte skrinlegges.
  • Mange kaller Nordisk Råd i dag et supperåd. Det er urettferdig. Samarbeidet er viktig, særlig for oss som står utenfor EU. Men det er også viktig å opprettholde den spesielle kontakten mellom politikere og embetsfolk på det nordiske planet. Vi har mye felles.