BUDSJETTLEKASJE: Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell røper at regjeringen foreslår å øke satsingen på klimaforskning med 47 millioner kroner. Her presenterer han regjeringens klimamelding på statsministerenskontor  Foto:Nina Hansen / Dagbladet
BUDSJETTLEKASJE: Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell røper at regjeringen foreslår å øke satsingen på klimaforskning med 47 millioner kroner. Her presenterer han regjeringens klimamelding på statsministerenskontor Foto:Nina Hansen / DagbladetVis mer

50 millioner kroner til klimaforskning

Klimaendringene er vår generasjons største utfordring, sier miljøvernministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen har foreslått å styrke klimaforskningen med 47 millioner kroner i neste års statsbudsjett. 42 millioner kroner går til Norges forskningsråd og er øremerket klimaforskning. Mens Senteret for klimadynamikk (SKD) ved Bjerknessenteret i Bergen får styrket sin årlige bevilgning med 5 millioner kroner. Med det bidrar regjeringen til et allerede sterkt forskningsmiljø, mener miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

- Norge har noen av verdens fremste forskningsmiljøer i verden. For eksempel i arbeidet med den nye klimarapporten til FN, er 19 av forfatterne nordmenn, sier Solhjell til Dagbladet.

-Hva skal vi gjøre? Miljøvernministeren forteller at de 47 millionene skal brukes til å forske på de nye utviklingstrekkene innen klimaendringene.

- For eksempel har en funnet ut at det nå er rekordstor issmelting i arktisk. Aldri har det vært så lite is i sommerhalvåret. Hvilke konsekvenser får det for dyre- og plantelivet der? Eller at det nå er mer ekstremvær. Hva betyr det for oss? sier Solhjell.

Miljøvernministerne sier at forskningsmidlene også vil brukes til å forske på hvilke virkemidler er best for å redusere utslippet mest mulig.

- Vi må forske mer på hva vi skal gjøre. Det kan være komplekst. Som med grønnsertifikatene der det er ulike meninger om dette er et godt klimatiltak, sier Solhjell.

- Vår største utfordring Bevilgningen er en oppfølging av klimaforliket i Stortinget, og miljøvernministeren er krystallklar på motivasjonen til å øke bevilgningen til klimaforskning.

- Klimaendringene er vår generasjons største utfordring. Kunnskap om hva endringene er og hva vi skal gjøre er utrolig viktig. Derfor vil vi følge opp klimaforliket, samtidig som vi ønsker et topp forskningsmiljø i Norge, sier han.

-Men hva hjelper forskning uten politisk vilje i det internasjonale samfunnet til å gjøre noe med problemet?

- Uten politisk vilje blir det vanskelige. Men kunnskap er en forutsetning for politisk vilje. Ozonlaget, snakker en aldri om. Problemet ble løst. Først fikk en omfattende kunnskap- Problemet er langt på vei fiksa nå. Det er ikke nok.- Vi må gjøre mer en det vi gjør nå.

Forskningsfartøy Den nye satsingen er fordelt mellom Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen (Ap) er spesielt fornøyd med det nye forskningsfartøyet som går gjennom is.

- For fiskerinæringen er det viktig å ha kunnskap om det som skjer i havet som en konsekvens av klimaendringene. Endringene merker vi først i nord, og vi merker dem først i havet. Vi vet det blir endringer, men vet ikke hva de blir, sier Hansen til Dagbladet.

Det isgående forskningsfartøy vil ha hjemmehavn i Tromsø.

- Et slikt skip vil bidra til nødvendig informasjon for politisk forvaltning. Det vil bety mye for den næringen jeg jobber for; sjømatnæringen, å vite hvordan klimaendringene påvirker livet i havet, sier hun.

LIVET I HAVET: Det er kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker livet i havet, fiskeriminister, Lisbeth Berg-Hansen er opptatt av. Foto:  Lena Knutli / Dagbladet
LIVET I HAVET: Det er kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker livet i havet, fiskeriminister, Lisbeth Berg-Hansen er opptatt av. Foto: Lena Knutli / Dagbladet Vis mer