KONTROLLERER:  Riksrevisjonen vokser stadig.  Foto: Berit Roald / Scanpix
KONTROLLERER: Riksrevisjonen vokser stadig. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

500 byråkrater passer på andre byråkrater

De siste 15 årene har Riksrevisjonen vokst med 25 prosent. I det stille har de vokst til å bli en byråkratisk mastodont, mener samfunnsgeograf Thor Egil Braadland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nærmere 500 ansatte i Riksrevisjonen har som jobb å passe på hva den til en hver tid sittende regjering styrer og steller med. Én ansatt i Riksrevisjonen passer på åtte departementsansatte, skriver Dagsavisen.

- Grotesk, mener Thor Egil Braadland. Han er samfunnsgeograf og har 12 års fartstid som rådgiver for Sosialistisk Venstreparti på Stortinget.

- Det er en illustrasjon på den kontrollkulturen som har vokst fram i staten, en slags mistillitskultur. Kontrollapparatet vokser fritt uten at noen stiller spørsmål om når det er nok, sier Braadland til Dagsavisen.

I en kronikk i Dagsavisen mandag beskriver han under tittelen «En byråkratisk mastodont» hvordan Riksrevisjonen over 15 år er blitt 25 prosent større målt i årsverk, en vekst byråkratiet de er satt til å kontrollere ikke følger.

I snitt produserer Riksrevisjonen 11 rapporter årlig, men i de to foregående stortingssesjonene har det kommet 16 og 18 rapporter. Uavhengig av antall gir de folkene i departementene mer enn nok å gjøre, noe som går ut over tiden til å drive politikk, mener Braadland.

- Rapportene genererer mye merarbeid for departementene som må stå på pinne for Riksrevisjonen, sier han.

Riksrevisor Per-Kristian Foss, som tidligere har vært statsråd og stortingsrepresentant for Høyre, deler ikke Braadlands oppfatning om Riksrevisjonen som tidstyv.

- Etter åtte år i kontrollkomiteen i Stortinget opplevde jeg for min del aldri at det var et problem å drive politikk på andre områder samtidig, sier Foss.

(NTB)