520 falne «helter»

Rachel K. Bosveld (19) døde i en trefning i Bagdad 26. oktober i år. Også Andy (18), Jesus (21) og ytterligere 517 koalisjonssoldater er døde. Her er de alle sammen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

12. september blir den militære terrengbilen Rachel K. Bosveld sitter i truffet av en granat. Bensintanken antennes og kjøretøyet er snart overtent. I brevet til sin bror forteller Rachel hva som skjedde:

    «Må få åpnet døra, ellers dør vi. Hvor er våpenet mitt? Jeg lukker øynene og kaster meg mot døra. Den gir ikke etter. Nå skjer det. Nå dør jeg. Nei! Jeg åpner øynene og kaster meg mot døra en gang til. Takk Gud, den åpnet seg.»
  • A-D
  • E-H
  • I-L
  • M-O
  • P-T
  • U-Z

    (Kilder: Associated Press, Fallen Heroes Memorial, CNN.com

Døra veier over 180 kilo, og Rachel får skulderen ut av ledd. Hun redder livet. Men etter dette blir Rachel redd. Hun støtter fortsatt USAs okkupasjon av Irak, men noe er forandret. Hun merker den irakiske motstanden stadig sterkere. Ett av brevene hjem handler bare om de hissige demonstrasjonene. Om hordene som roper «USA dra hjem».

    «Flere og flere folk vil at vi skal dra hjem. Og tro meg, vi vil hjem» skriver hun.

Pliktoppfyllende

Hjemme i Wisconsin henger et rødt marineflagg utenfor familien Bosvelds hus. Flagget henger der for å ære Rachel Bosvelds stebror, 19 år gamle Aaron Krebs. Han er stasjonert ved Camp Pendleton. Pappa Marvin frykter hver dag. Han frykter at Aaron skal bli sendt til Irak. Han har allerede mistet ett barn i krigen. Rachel. Hun ble bare 19, jenta Marvin og ekskona Mary adopterte som baby.

Hun er ei kunstnerisk jente. Blid. Hun elsker teater, fiolinen sin, og å tegne skogen. Hun er stolt av sin far og sin bror, som begge er i hæren, og bestemmer seg for å føre «familietradisjonen» videre. Vel ferdig med eksamen i juni 2002, verver hun seg.

Mamma Mary liker det ikke, og gjør alt for å datteren fra en militær karriere. Også Marvin har sine betenkeligheter. Men Rachel vil, og da gjør hun det.

DØDE I IRAK:  Pfc. Jason M. Meyer, Staff Sgt. Scott D. Sather, Staff Sgt. Robert A. Stever, and Lance Cpl. Andrew Julian Aviles. From left bottom row: Staff Sgt. Lincoln Hollinsaid, Cpl. Jesus Martin Antonio Medellin, Pfc. Anthony S. Miller, Spc. George A. Mitchell, Pvt. Kelley S. Prewitt, and Sgt. Stevon Booker. Foto: SCANPIX/AP
DØDE I IRAK: Pfc. Jason M. Meyer, Staff Sgt. Scott D. Sather, Staff Sgt. Robert A. Stever, and Lance Cpl. Andrew Julian Aviles. From left bottom row: Staff Sgt. Lincoln Hollinsaid, Cpl. Jesus Martin Antonio Medellin, Pfc. Anthony S. Miller, Spc. George A. Mitchell, Pvt. Kelley S. Prewitt, and Sgt. Stevon Booker. Foto: SCANPIX/AP Vis mer

- Jeg må gjøre dette, jeg vil føre familietradisjonen videre, sier hun.

Rachel gjør seg ferdig med rekruttskolen. Hun klargjøres for Irak, og er klar til å «kick butt», som pappa Marvin beskriver det. I begynnelsen er Rachel en iherdig og pliktoppfyllende soldat, stolt av å kjempe for fedrelandet.

Etter granatangrepet sørger Rachel for å få patruljere på dagtid i steden for om natten, for å skjerme seg. Hun teller dager til hun skal hjem. Søndag 26. oktober er den siste. I et angrep mot en politistasjon i Bagdad blir hun dødelig såret.

Den påfølgende morgen, klokka 09.30 får familien beskjed.

Marvin forteller at han gruer mest for fødselsdagskortene som skal komme i retur - de håndfaste bevisene på at Rachel aldri ble 20 år gammel. Den 7. november, på dagen 20 år etter hun ble født, blir Rachel gravlagt.

Hilser sine døde venner

På internettsiden Fallen Heroes Memorial får de falne soldatene en siste hilsen fra venner, etterlatte og ukjente:

    «Rachel var en stor person, jeg har kjent henne i fire år, og hun er et av de fineste menneskene jeg noengang har møtt. Hun var alltid der når du trengte noen å snakke med, eller når du trengte å smile. Hun var alltid god med begge de kvalitetene i livet, og var full av livet selv. Hun vil bli dypt savnet av sin familie og venner. Gratulererer med dagen, Rachel, jeg vil aldri glemme deg. Jeg vil alltid huske den siste tingen jeg sa til deg, kvelden før du dro, jeg skal leve med det mottoet i resten av mitt liv: «Remember to always watch your butt, you never know what's gonna get ya.» Jeg vet du er i himmelen, at du smiler ned og ser oss når vi ber for deg, hver dag ber vi for deg. Jeg vil ha deg i hjertet mitt til dagen vi møtes igjen, min venn», skriver Kevin.

    «Nitten år er for tidlig å dø. Jeg er femtifem år gammel. Da du ble født var jeg allerede mange år eldre enn du noen gang skulle leve til å bli. Å lese om deg får meg til å føle skyld for å ha levd så lenge. Hvil i fred, Rachel, hvil i fred», skriver GDR fra New York.

Rachel K Bosvold (19) er ett navn på lista over «Fallen Heroes of Operation Iraqi Freedom» - eller «Helter som falt under frigjøringen av Irak». På lista står også Andrew Aviles. Han ble 18. Livet hans varte til den dagen «fienden» åpnet ild mot kjøretøyet han satt i, nærmere bestemt 7. april, 2003.

    «Hva sier du til familiene som har mistet sine kjære? Sier du: Det var en meningsløs død? Nei. Alt militært personell, aktiv som reservesoldat, går inn i dette vel vitende om at de kan bli bedt om det ultimate offer. Takk, Lance Cpl. Andrew Julian Aviles, for at du ofret ditt liv for min, min families, og mitt lands frihet, skriver en soldats kone for å hedre en annen fallen soldats ære.

- Andrew fikk alle til å le

Andrew var en ung mann med gode karakterer og ei lovende framtid. En god venn som alltid fikk andre til å le. Ifølge søsteren Kristine hadde Andrew snakket om å verve seg i marinen, selv om han også planla en framtidig forretningskarriere.

Andrew hatet sandstormene, og håpet å være hjemme igjen i august eller september.

    «Fra et sted der det er mye strand, men ikke vann, Andy», signerte han et brev til en venn.

    «Jeg er litt spent, litt redd for hele greia. Alle forteller oss at vi er som spissen på spydet», betrodde hans sin beste venn i mars.

- Dette var noe han følte han måtte gjøre, en moralsk forpliktelse - noe han ønsket å fullføre, sier en onkel av ham, John Aviles.

    «Hei, bror. Det tok meg en stund å få skrevet dette, og det er jeg lei for. Jeg kjente deg bare en kort stund, etter du kom til min tropp i Irak, men vi ble venner temmelig kjapt, eller hva?» Spesielt da jeg gikk tom for røyk, og du tok 1 dollar per stykk. Ha, ha, ha Som jeg sa da du først kom til troppen: «Vi er alle brødre, og jeg vil gi livet mitt for dere alle.» Vel, det ser ut til at du ga ditt for mitt, og for det er jeg deg evig takknemlig. Som min kone og mine barn. Til vi møtes igjen i himmelen, bror. Semper Fi. PS: Ser ut til at jeg skylder deg én - igjen.

    Lcpl Casey Clements of 3rd AABn Aco 2nd Plt».

Rachel og Andrew er to av 520 kvinner og menn fra okkupasjonsstyrkene som aldri fikk oppleve hvordan det er å bli utropt til helt. Heller ikke marinesoldat Jesus Martin Antonio Medellin fra Texas fikk oppleve det. Han ble drept 7. april 2003, 21 år gammel.

«Meatball» - Jeg har ventet altfor lenge med å skrive dette. Det er jeg lei meg for. Det har vært en ære og et privilegium å tjene ved din side de siste få årene. Mitt hjerte går til din familie for deres tap. Jeg er faen så stolt av å si at du er min venn og bror. Jeg elsker deg, mann! Ser deg når jeg kommer dit.

LCpl Nicholas F. Noa of Butler, PA»

Iraqibodycount, mener at antallet døde i Irak nå er minst 7935 døde som følge av den USA-ledede invasjonen av landet.

Her er alle de 520 falne soldatene i Irak sortert i alfabetisk rekkefølge. Det er 446 amerikanere, 53 briter, en danske, 17 italienere, en polakk og en fra ukraina.

<B>DØDE: Andrew Julian Aviles.
<B>DØDE: Jesus Martin Antonio Medellin
<B>VILLE HJEM: Rachel K. Bosveld (19) døde i Bagdad.