FRAVÆRSGRENSA:

5365 elever strøk

16 800 elever hadde mer enn 14 dager fravær i skoleåret 2018-19. Det er 40 prosent færre enn i 2015-16.

INGEN SEIER: - En nedgang på 40 prosent tilsvarer en nedgang fra fem til tre sykedager. Dette er ingen seier for innføring av fraværsgrensa, sier Alida de Lange D'Agostino, leder for Elevorganisasjonen. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
INGEN SEIER: - En nedgang på 40 prosent tilsvarer en nedgang fra fem til tre sykedager. Dette er ingen seier for innføring av fraværsgrensa, sier Alida de Lange D'Agostino, leder for Elevorganisasjonen. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

5365 elever fikk ikke karakter i forrige skoleår fordi de overskred fraværsgrensa eller manglet vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag. Det viser en oversikt fra Utdanningsdirektoratet, som nå publiserer fraværstallene for det første 3-årige kullet på videregående skole etter at fraværsgrensa ble innført ved skolestart i 2016.

I det siste skoleåret før fraværsgrensa ble innført hadde 28.200 elever mer enn 14 dager fravær. 16 800 elever hadde mer enn 14 dager fravær i forrige skoleår. Det er 40,4 prosent færre enn i skoleåret 2015-16.

Elevene med høyest fravær hadde 25 prosent lavere dagsfravær i 2018-19 enn før fraværsgrensa ble innført. Gjennomsnittsfraværet for elever i videregående var 6,2 dager, melder Utdanningsdirektoratet.

Ingen seier

Alida de Lange D'Agostino, leder for Elevorganisasjonen, sier til Dagbladet at det unektelig høres pent ut at fraværet er redusert etter at fraværsgrensa ble innført.

- Men saken er at det er de elevene som allerede var mye på skolen som nå er enda mer på skolen. En nedgang på 40 prosent tilsvarer en nedgang fra fem til tre sykedager. Dette er ingen seier for innføring av fraværsgrensa, sier Alida de Lange D'Agostino.

- Tallene viser det vi har spådd siden 2017: Selvfølgelig er elever mer på skolen når det er innført ei fraværsgrense. Det skrytes av at fraværet går mest ned for de elevene som hadde størst fravær. Men problemet er at de fortsatt er over grensa på 10 prosent, som gjør at de får en lengre, tyngre og dyrere vei tilbake til skolebenken, sier hun.

Timefraværet øker

Ifølge Utdanningsdirektoratets gjennomgang har timefraværet steget fra 10 til 11 timer fra i fjor. I rapporten heter det at «timefraværet har økt for flere elever, og øker mest for de med allerede høyt fravær.»

Alida de Lange D'Agostino mener det er prinsipielt feil at elever skal få automatisk stryk – når de overskrider fraværsgrensa – til tross for at de får gode karakterer og trives på skolen.

- Fraværsgrensa er årsaken til at over halvparten av elevene får «ikke vurdert», som betyr at de ikke får karakter i faget og faller fra. Da er det litt paradoksalt at begrunnelsen for å innføre fraværsgrensa var å forhindre frafall i videregående skole, sier påpeker hun.

Ei frafallsfelle

Og henviser til FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel», publisert i januar:

- Den konkluderer også med at faren for frafall er større enn før på grunn av fraværsgrensa, som har utviklet seg til å bli ei frafallsfelle, sier hun.

Elevorganisasjonen ønsker å avskaffe hele fraværsgrensa.

- Om det ikke er politisk mulig nå, så burde regjeringen i det minste gi helsesykepleier på skolene myndighet til å godkjenne fravær. Det vil avlaste fastlegene, og spare tid for elevene ved at de slipper å ta fri fra skolen for å få legeerklæring etter sykdom. Men aller viktigst er det at helsesykepleier kan forhindre frafall ved direkte oppfølging av elever som har problemer med å gjennomføre skoledagen, sier Alida de Lange D'Agostino.

Unge Høyre: - Fraværsgrensa var riktig

UNGE HØYRE: Daniel Skjevik-Aasberg, nestleder i Unge Høyre.
UNGE HØYRE: Daniel Skjevik-Aasberg, nestleder i Unge Høyre. Vis mer

Daniel Skjevik-Aasberg, nestleder i Unge Høyre, poengterer at det er positivt at flere elever er på skolen.

- Vi er veldig glade for at fraværet fortsetter å holde seg lavt etter innføringen av fraværsgrensa, sier han.

- Tallene viser også at nye elever som startet på skolen etter at grensen har tilpasset seg. Det viser at fraværsgrensa var riktig. Samtidig ser vi at skolene må bli flinkere til å følge oppe elever som står i fare for ikke å få vurdering. Vi må fortsette å bygge laget rundt eleven med flere helsesykepleiere, skolepsykologer og gode rådgivere som kan gjøre skolehverdagen lettere. Vi må også gjøre fraværsreglene enklere å håndheve ved at det f eks må bli lettere å få legeerklæring, sier Daniel Skjevik-Aasberg.

KrFU: - Dagens ordning for rigid

Martine Tønnessen, leder i KrFU, minner om at KrF stemte imot da Høyres løsning med fraværsgrensa ble vedtatt.

KRFU: Martine Tønnessen, leder i KrFU.
KRFU: Martine Tønnessen, leder i KrFU. Vis mer

- Men nå når den er vedtatt er vi opptatt av at innretningen på den skal være best mulig. Vi mener at dagens ordning er for rigid, og er glade for de endringene vi har fått gjennomslag for i regjering, som gyldig fravær for obligatorisk kjøreopplæring, sier hun.

- Jeg er glad for at fraværet har gått ned og tror det er bra å stille krav til elevene om at man må være på skolen, men synes det er bekymringsfullt å se at det er økte forskjeller mellom studiespesialisering og yrkesfag, sier Martine Tønnessen.

KrFU-lederen mener det viktigste tiltaket for å få ned fraværet er å ha flere voksne som kan følge opp elevene:

- Det er mange ulike grunner til at man har fravær på skolen, og flere helsesykepleiere, skolepsykologer, gode rådgivere og mange nok lærere er viktig for å kunne følge opp elevene best mulig.

FpU: - Gjøre hverdagen enklere

FPU: Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU.
FPU: Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU. Vis mer

Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU, sier i en kommentar at det er godt å se at fraværet i videregående opplæring har gått ned.

- Mye av dette er trolig på grunn av fraværsgrensa. Vi må gjøre det vi kan for å finne tiltak som reduserer fraværet ytterligere, sier han

- Samtidig er vi opptatt av å gjøre fraværsgrensa bedre ved for eksempel å la helsesykepleier utskrive sykemelding til elever. Det vil gjøre hverdagen enklere for både elevene og legekontorene, sier Bjørn-Kristian Svendsrud.