GRANSKER: Forskeren Yngve Hammerlin har gransket selvmord i 19 norske fengsler. Nå er funnene hans publisert i ei ny bok. Foto: Siv Seglem
GRANSKER: Forskeren Yngve Hammerlin har gransket selvmord i 19 norske fengsler. Nå er funnene hans publisert i ei ny bok. Foto: Siv SeglemVis mer

59 norske fanger tok livet sitt

Viser en oversikt utarbeidet av selvmordsforsker Yngve Hammerlin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| 56 menn og tre kvinner har begått selvmord i norske fengsler siden 1990. Funnene publiseres nå i Yngve Hammerlins nye bok Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler.

Hammerlin er en av Norges fremste fengsels- og selvmordsforskere.

- Faren for selvmord er størst under varetektsfengsling og lukket soning, opplyser Hammerlin.

Hengte segHer er noen av funnene:

• 24 prosent av de døde hadde utenlandsk statsborgerskap, fra 13 forskjellige land.

• 66 prosent av de døde var varetektsfengslet, de aller fleste satt isolert og på forbud.

• 75 prosent hengte seg.

• 50 prosent av de døde var under 32 år, 22 prosent var under 26 år, de tre yngste var 19 år. Fire fanger var over 60 år, den eldste ble 77 år.

• 42 prosent tok livet sitt i løpet av de første to ukene av fengslingen. 13 fanger begikk selvmord før tre dager var gått, sju av dem døde i løpet av innsettelsesdagen og neste dag.

Flest om natta- De første døgnene oppleves katastrofale og traumatiske for mange. De fleste av fangene bryter livet om natta, kommenterer Yngve Hammerlin.

24 av de døde var fengslet for narkotikaforbrytelser, 12 for tyveri og vinning, 11 for drap og vold, samt fem for seksuelle overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ut fra volds- og trusselundersøkelsene vi har foretatt, har vi registrert at selvmord, selvmordsforsøk eller selvskade også kan komme i kjølvannet av brudd med familie og konflikter med personalet eller medfanger, opplyser forskeren.

Ikke bare helseHan understreker at selvmordsproblematikk i fengsel ikke bare må reduseres til å handle om helse.

- Det må også forstås som et komplisert eksistensielt og sosialt problem på flere nivåer, noe ikke minst levekårsstudier på fangebefolkningen viser.

Selvmord er én av flere måter å uttrykke slitasje, lidelse og avmakt på. Hadde det ikke vært for omsorgsfulle medfanger, betjenter, prester og pårørende - hadde selvmordstallet vært atskillig større, sier Hammerlin.

Stor belastningForskeren poengterer at konsekvensene av selvmordsnære handlinger en stor belastning for medfanger, familie og betjenter.

- At mange fanger også er så psykisk dårlige som de er, er en stor utfordring for alle parter, og betjentene og deres organisasjoner har da også i flere år poengtert at så lidende mennesker ikke skal være i fengsel, men få adekvat omsorg.

- Hvorfor bryter så folk livet sitt i fengsel, spør Hammerlin, og svarer selv:

- Personens vanskelige livssituasjon med en stor sosial tapsliste før han/hun kommer i fengsel innhylles ofte i nye problemer som fengslingen fører til. For mange er det både fengslingen og en opphopning av dårlige levekårsbetingelser på flere sosiale arenaer utenfor muren som er utslagsgivende. Det dreier seg her om en kjedereaksjon av eksistensielle merbelastninger i et ellers så tynnslitt liv.

Brutte håpFor svært mange er det særlig belastningene ved arrestasjonen, forhøret og selve fengselsoppholdet som er den tyngste livstappende påkjenningen, forklarer selvmordsforskeren.

- Fengsel er et makt- og kontrollkompakt system som mange opplever sterkt integritetskrenkende, som en sosial katastrofe med brutte framtidshåp. Verden raser sammen for dem som har vært vel integrerte i samfunnslivet og ikke tidligere hatt noen befatning med fengselssystemet.

Andre opplever livs- og fengselssituasjonen som en ny bekreftelse på en håpløs livssituasjon. De orker simpelthen ikke en ny runde med fengsling.

Atter andre er dypt fortvilete, sorgtunge og skamfulle over å ha begått en alvorlig forbrytelse som har fått alvorlige konsekvenser både for andre, egen familie og dem selv, sier Yngve Hammerlin.

KasteballerHan peker på at mange av de innsatte er behandlingstrengende.

- De er blitt kasteball mellom fengsel og psykiatri, noe som har bekymret fengselsledere, betjentorganisasjoner, KROM og andre fagfolk i mange tiår. De som sliter med stoffproblemer er særlig utsatte. Vi har sett at innsatte bryter sammen på grunn av smertefulle abstinensproblemer og medisinavbrudd.

ForebyggingHammerlin oppfordrer til å styrke forebyggings- og omsorgsarbeid på flere sosiale arenaer.

- Tiltakene må være personorienterte og persontilpassede. De må sikre den enkeltes personlige integritet, med en verdipremiss som anerkjenner den innsatte som en likeverdig personlighet, et menneske som er havnet i en særdeles vanskelig eksistensiell situasjon.

Den nye kriminalmeldingas helhetlige og koordinerende tiltaksperspektiv er viktig og kan bli en åpning for en slik strategi. Rettighets- og rettshjelpprinsippet under fengsling må òg trygges.

Svært viktig er det også at ofrene for kriminalitet får sikret sine rettigheter og en god omsorgsfull og adekvat oppfølging. Deres lidelse må også forstås og tas politisk alvorlig. Kriminelle handlinger får massive byrdefulle konsekvenser både for den som utøver den og offeret.

DemoniseringForskeren advarer mot demonisering og stigmatisering av mennesker i fengsler.

- Det er farlig og uverdig. Spørsmål om moral og menneskesyn må ikke bare stilles til lovbrytere, men til oss alle. Mange har begått og begår grusomme handlinger som selvsagt må sanksjoneres og etisk konfronteres.

Men mennesker kan ikke bare typifiseres ved sine enkelthandlinger, uansett hvor avskyelige, brutale og onde disse handlingene måtte være.

Kanskje man kan si det slik: Drapsmannen finnes ikke, men derimot et menneske som også har begått drap.