TRUES?: Over halvparten av de spurte svarer at de frykter for  at høstens økning i asylsøkere kan true den norske velferden og norske verdier. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
TRUES?: Over halvparten av de spurte svarer at de frykter for  at høstens økning i asylsøkere kan true den norske velferden og norske verdier. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

60 prosent mener asylsøkerne i Norge kan true velferden

Nordmenn er redd for at norsk velferd og norske verdier vil gå tapt på grunn av asylsøkerne som ankom i fjor høst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nordmenns frykt for at asylsøkerne som ankom i fjor høst vil påvirke det norske samfunnet, lever i beste velgående.

I en fersk spørreundersøkelse svarer hele 60 prosent av de spurte at de mener norsk velferd kan bli truet av økningen i antall asylsøkere.

30 prosent mener det ikke vil ha noen påvirkning.

- «Trussel» er et kraftig begrep, så det er sterkt at 60 prosent mener at «velferden kan bli truet», sier UiO-professor Grete Brochmann, som også ledet Brochmann-utvalget, som leverte i 2011.

«Velferdsstaten som sådan er ikke «truet» i dagens Norge.» Grete Brochmann, professor UiO

Deres mandat var å undersøke hvilke konsekvenser migrasjon kan ha på det norske velferdssystemet.

-Utvalget påpekte at innvandring – særlig av personer med lave kvalifikasjoner – kan være uheldig for velferdsstatens bærekraft. Men det er mulig å justere innretningen på velferdsstaten, slik at den tåler utfordringene fra innvandring bedre, sier Brochmann, og forklarer at man for eksempel kan satse på tjenester i stedet for kontantoverføringer.

- Aktivisering og kvalifisering av nykommere var andre anbefalinger fra utvalget. Dette er stadig svært viktig. Velferdsstaten som sådan er ikke «truet» i dagens Norge. Men høstens flyktningkrise skapte mye uro for hvordan situasjonen ville utvikle seg, mener Brochmann.

- Velferden kan tilpasses

Frykten er altså fortsatt gjeldende blant befolkningen, til tross for både empirien nevnt over og en drastisk nedgang i antall asylsøkere.

I årets seks første måneder ble det nemlig bare registrert 1678 asylsøknader. Til sammenlikning ble det registrert totalt 31 145 asylsøknader i 2015, hvorav 21 783 kom i ekstremperioden september til november.

I Dagbladets rundspørring ble det også spurt om tradisjonelle norske verdier kan bli truet av det økte antall asylsøkere til Norge.

Til det svarte 54 prosent ja. Brochmann gir dem delvis rett.

-«Norske verdier» er et uklart begrep, men hvis man inkluderer velferdsmodellen i verdisettet, er det en risiko for at viljen til å betale skatt vil svekkes hvis et høyt antall blant nykommere ikke er en del av arbeidslivet, og dermed er avhengig av offentlige overføringer. Vi ser allerede en tendens til at deler av befolkningen ønsker en todelt velferdsstat, der nykommere ikke skal ha tilgang til de samme godene som resten av befolkningen. Likebehandling og likhetstenkning har stått sterkt i den norske befolkningen. Det er mulig at høy innvandring vil endre dette.

- Regjeringen krisemaksimerer

Med forskerperspektivet på plass, er det på tide å innta en politikers synsvinkel.

Vi starter på venstresiden, og ringer til SV-leder Audun Lysbakken. Hans analyse er at regjeringen har krisemaksimert, og slik skapt et inntrykk blant folk flest om en asylsituasjon ute av kontroll.

Den PR-jobben ser han spor av i tallene Dagbladet viser ham.

- Disse tallene forundrer meg ikke. Alle partier unntatt SV og MDG ble grepet av innstrammingspanikk i vinter, og inntrykket befolkningen fikk var at situasjonen var ute av kontroll. Når regjeringen krisemaksimerer i stedet for å roe gemyttene er det ikke rart at folk blir bekymret. Sannheten er at Norge har tatt imot en svært liten andel av flyktningene, og at det nå kommer veldig få. Regjeringens ansvar burde være å vise folk at vi er fullt i stand til å klare dette, men den har i stedet sett seg tjent med å gi inntrykk av det motsatte, sier SV-lederen til Dagbladet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn er blitt mer positive til innvandring de siste ti årene. I 2006 var 14 prosent av de spurte «helt enig» i at innvandring bidrar til utrygghet i samfunnet. I 2015 var tallet halvert, til sju prosent.

- Ren fakta og matematikk

- REN FAKTA: Innvandringsminister Sylvi Listhaug avviser at regjeringen skaper frykt, og mener de kun henviser til fakta og retorikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
- REN FAKTA: Innvandringsminister Sylvi Listhaug avviser at regjeringen skaper frykt, og mener de kun henviser til fakta og retorikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Lysbakken vil likevel ikke være formanende mot dem som fortsatt frykter innvandringen. Men han ber nordmenn ha litt mer tiltro til egne integreringsevner.

- Det er ingen grunn til å moralisere over folk som frykter konsekvensene av innvandring. Vi må ta det på alvor, og snu stemningen gjennom å føre en aktiv og god integreringspolitikk. Vi har faktisk grunn til selvtillit. Norge lykkes ganske godt som mangfoldig samfunn, og med sterkere satsing på norskopplæring, arbeid og tiltak mot segregering vil vi lykkes enda bedre, sier han.

Når vi beveger oss til høyresiden av det politiske spekteret, og finner innvandringsminister Sylvi Listhaug, avviser hun kategorisk at hun og regjeringen bidrar til å spre frykt om innvandringen.

- Overhodet ikke riktig. Dette er ren fakta og matematikk. Så er det uansett noen som mener jeg skremmer folk, men nå er det heldigvis slutt på den tida at man feier ting under teppet i norsk politikk. Det har de gjort lenge i Sverige, og det kommer jeg aldri til å tillate at vi gjør i Norge, sier hun.

STOR PÅGANG:  I 2015 ble det registrert totalt 31 145 asylsøknader, hvorav 21 783 kom i ekstremperioden september til november. Til sammenlikning kom det 1 678 asylsøknader i årets seks første måneder.
 Her fra grenseovergangen ved Storskog, i november i fjor. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / NTB Scanpix
STOR PÅGANG:  I 2015 ble det registrert totalt 31 145 asylsøknader, hvorav 21 783 kom i ekstremperioden september til november. Til sammenlikning kom det 1 678 asylsøknader i årets seks første måneder. Her fra grenseovergangen ved Storskog, i november i fjor. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Frp har mislykkes

Med perspektivene til både forsker og politikere, er det på tide å høre hva professor og tidligere spindoktor Ketil Raknes har å si til tallene. Raknes, som har skrevet boken «Høyrepopulismens hemmeligheter», avviser delvis Lysbakkens påstand.

Han hevder at Ipsos-tallene Dagbladet i dag presenterer bør ses på som en seier for Frp.

- Tallene viser at Frp har mislykkes å ta ut sitt fulle velgerpotensiale. 85 prosent av nordmenn stemmer ikke på Frp, selv om halvparten av oss viser bekymring for hvilke konsekvenser innvandring har. Bekymringene er altså ikke så sterke at de gir utslag i partivalg. Moderne mennesker er bekymret for mye. Helse, økonomi, barnas oppvekst, hevder Raknes, som er tidligere statssekretær for SV.

Så er spørsmålet om dagens undersøkelse avdekker et voldsomt uutnyttet velgerpotensiale for Frp. Også der er Raknes skeptisk. Mange som støtter Frp i innvandringen vil aldri gi sin stemme til partiet, påstår han.

SØPPEL: Dette bildet fra november i fjor viser konteinere fulle av kasserte sykler som blir brukt av asylsøkere til å  passerere den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
SØPPEL: Dette bildet fra november i fjor viser konteinere fulle av kasserte sykler som blir brukt av asylsøkere til å passerere den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Vi vet fra tidligere undersøkelser at et sted mellom fem og 20 prosent av befolkninga er såpass bekymra for innvandring at de under gitte omstendigheter kan stemme på Frp. Men det har lenge vært slik at holdningene til høyrepopulistiske partier er langt mer utbredt enn antallet mennesker som vurderer å stemme på dem, sier Raknes, som nå er professor ved Markedshøyskolen i Oslo.