60-tallet kaster skygge

Barack Obama lover at i hans Washington skal politikere samarbeide, ikke slåss. Men gamle kamper kaster lange skygger inn i den nye tid, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet) Barack Obama har gjort ordet «endring» til sitt slagord i nominasjonsvalgkampen. Det er selve det politiske liv han vil endre, men det er uklart hva han vil endre det til. Det er mye klarere hva han vil bort ifra. Han lover å legge bak seg de stridene som republikanere og demokrater har utkjempet siden kulturkampene på 1960-tallet. Han har stått fram som en kandidat fra en ny generasjon uten ballasten til Clinton-klanen og Bush-klanen enten det handler om krigen i Vietnam, kvinnefrigjøring eller borgerrettigheter. For bare å nevne noe.

Barack Obama har lovet sine jublende massemøter å lede landet inn i en ny tid der politikken ikke lenger domineres av kiv og strid.

Men konfliktene fra 1960-tallet lar seg ikke mane bort så lett. I løpet av de siste månedene har de innhentet og omslynget Barack Obamas kandidatur. Noe skyldes at motstanderen er John McCain som har hele sin formative historie fra 1960-tallet der hans fem år i en vietnamesisk krigsfangeleir er den sentrale fortellingen. Men de tyngste møllesteinene er levert av folk fra Obamas egen leir. Først av pastor Jeremiah Wright som Obama beskrev som en del av sin nærmeste familie inntil Wrights innfall og utfall omsider tvang Obama til å slå hånda av ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så dukket fader Michael Pfleger opp. Han er en gammel venn av Obama fra Chicago og var inntil for noen dager siden med i Obamas valgkamp som rådgiver i katolske spørsmål. Videoen av hans gjesteopptreden i Obamas kirke i Chicago dukket opp på You Tube. Der driter fader Pfleger Hillary Clinton ut til stor jubel og applaus i menigheten. Det er kvinnediskriminerende så det holder. Valgkampen ville ha eksplodert dersom en venn eller tilhenger av Hillary hadde foretatt en tilsvarende rasediskriminerende Obama-parodi. Reaksjonene på fader Pfleger har bare vært en mild bris.

Og på lørdag brøt Obama med sin kirke for å begrense skadevirkningene av denne forestillingen.

Men jeg tror det blir andre deler av Pflegers gjestepreken enn utfallet mot Clinton som kommer til å ramme Obama i valgkampen mot John McCain. I et av sine spastiske utbrudd sauser fader Pfleger sammen Martin Luther King, Louis Farrakhan, Malcolm X og Jeremiah Wright til likestilte ikoner og helter i den svarte frigjøringskampen i USA. «Dersom dere rakker ned på en av dem, rakker dere ned på alle oss», brøler fader Pfleger til menighetens begeistrete jubel.

Saligkåring av Malcolm X, Farrakhan og Wright i kampen for svartes rettigheter åpner harde fronter i det amerikanske samfunnet. Og det er navn og konflikter som er godt egnet til å skremme bort partiløse og moderate republikanere fra Obamas kandidatur.

Den nåværende velgerkoalisjonen bak Barack Obama er bare så vidt i stand til å sikre ham nominasjonen. Clinton vant med et nytt valgskred i Puerto Rico søndag. Men trolig vinner Obama i de to siste nominasjonsvalgene i Montana og South Dakota i natt. Det pynter litt opp. I løpet av de nærmeste dagene får han nok superutsendinger til å erklære seg som vinner.

Obamas seier er vunnet av aktivistene som dominerte sparsomt besøkte partimøter i delstater som ikke vil stemme demokratisk i november.

Obama gjør det sterkest blant velstående og liberale velgere, blant unge velgere og blant svarte velgere. Dette er den samme velgerdemografien som sikret George McGovern nominasjonen i 1972. I presidentvalget ble McGovern knust av Richard Nixon som plukket konservative demokrater i hopetall fra McGovern ved å skremme med venstreradikale symbolfigurer og konflikter fra sekstitallet.

Det ble døpt Nixons «southern strategy», og den har egentlig vært modellen for alle de republikanske kandidatenes valgkamper siden. Den lykkes for Ronald Reagan, Bush den eldre og to ganger for Bush den yngre.

John McCain har allerede lykkes et godt stykke på vei med å dytte Obama ut av sentrum i utenrikspolitikken ved å angripe Obamas løfte om å møte USAs verste fiender uten å stille forhåndsbetingelser.

Etter snart åtte år med George Bush i Det hvite hus er den republikanske merkevaren kjørt i grøfta. Sjansene er store for at demokratene øker flertallet i begge kamrene i Kongressen i november. Men det er ventet at valget mellom Obama og McCain blir helt jevnt. Og dersom McCain vinner i dette valgåret som burde resultere i et demokratisk valgskred, vil skremmebildet av sekstitallet være noe av det som bidro.