600 vil se mappa si

Den spionsiktede journalisten Stein Viksveen har i likhet med 600 andre nordmenn søkt om å få se mappa si i arkivene til Politiets overvåkingstjeneste (POT).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Viksveen garantert ikke får innvilget søknaden sin nå, har de fleste andre store muligheter til å få vite hva POT vet om dem.

Loven om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver trådte i kraft ved nyttår, og sekretariatet har allerede mottatt 600 søknader.

- Alle som mener det er grunn til å tro at det finnes en mappe på dem, bør absolutt søke, sier sekretariatsleder Knut Fosli.

Men ikke alle vil nødvendigvis få lov til å se mappa si:

- Personer som det fortsatt er aktuelt å overvåke, vil imidlertid ikke få vite om det er begått brudd overfor dem. De vil heller ikke få se mappa si, sier Fosli.

Dermed virker det innlysende at den spionsiktede Stein Viksveen ikke kommer til å få se mappa si nå. Avgjørelsen blir tatt av et behandlingsorgan med tre medlemmer, mens selve saksbehandlingen blir gjort av et sekretariat på fire personer ledet av den tidligere politiadjutanten Knut Fosli. Han regner med at den største pågangen kommer etter at loven om kort tid blir annonsert i alle landets aviser.

Innhold i søknaden

Sekretariat regner med å begynne behandlingen av søknadene i løpet av denne måneden. Nå arbeider de med å spre informasjon om loven, blant annet gjennom foldere om hvordan en skal søke. I mellomtida hjelper sekretariatslederen gjerne Dagbladets lesere med tips:

- Søknaden må inneholde fullt navn, adresse og personnummer til den som søker. Utover det er det ingen krav. Men for å lette arbeidet for oss, kan det være lurt å fortelle hvor i landet en har bodd og hvilke organisasjoner eller spesielle hendelser en har vært med på, sier Fosli.

Sekretariatet vil søke i POTs registrer i ulike deler av landet, siden ikke alle personer nødvendigvis er med i det landsomfattende registeret. Behandlingstida er avhengig av hvor mange søknader sekretariatet får inn, men Fosli regner med at det maksimalt tar et halvt år.

De nysgjerrige blant oss som ønsker å se mappa til for eksempel naboen eller en kjendis, kan imidlertid bare gi opp. Ingen kan søke om innsyn på vegne av andre enn seg selv, bortsett fra etterlatte som det finnes særskilte regler for.

Dersom overvåkingen skjedde før den nye overvåkingsinstruksen kom 25.november 1977, har en full rett til innsyn i mappa si. Etter denne datoen er kriteriet for innsyn at POT har gjort noe ulovlig under overvåkingen. Det vil si at de har innhentet opplysninger uten å ha lovlig grunn til det, at de har telefonavlyttet et menneske uten at det var grunnlag for det, eller at de har brukt romavlytting, noe de ikke har lov til.

100000 i erstatning

- De som får innsyn kan be om erstatning, hvis de mener overvåkingen har vært en belastning eller de har lidd urett på grunn av den, sier sekretariatsleder Knut Fosli.

Som eksempel trekker han fram folk som ikke har fått en jobb de har søkt på, som følge av de opplysningene POT har hatt om dem.

Erstatningssummen er på maksimum 100000 kroner, og Fosli tipper at det ikke vil være aktuelt å betale erstatning til mer enn 100 til 200 personer.

HVA VET POT? Spionsiktede Stein Viksveen vil gjerne se POT-mappa si. Det samme vil flere hundre andre nordmenn. Men så lenge Viksveen er under etterforskning, får han ikke innsyn.