FRYKTET AV SYDSTATENES BORGERE:: General Willam T. Sherman gjorde seg først og fremst bemerket som general under borgerkrigen med sin «marsj til havet». Fra Tennessee førte han i 1864 sin hær ned gjennom Georgia, hvor han inntok Atlanta, som var et av sydstatenes viktigste knutepunkter. Beleiringen og det etterfølgende slaget om Atlanta er udødeliggjort i boken og filmen Tatt av vinden. Foto: AP/Scanpix.
FRYKTET AV SYDSTATENES BORGERE:: General Willam T. Sherman gjorde seg først og fremst bemerket som general under borgerkrigen med sin «marsj til havet». Fra Tennessee førte han i 1864 sin hær ned gjennom Georgia, hvor han inntok Atlanta, som var et av sydstatenes viktigste knutepunkter. Beleiringen og det etterfølgende slaget om Atlanta er udødeliggjort i boken og filmen Tatt av vinden. Foto: AP/Scanpix.Vis mer

6000 nordmenn kjempet i den amerikanske borgerkrig

Hele 25 prosent av soldatene i nordstatshæren var født i utlandet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Presise tall foreligger ikke, men trolig deltok over 6.000 norske innvandrere i den amerikanske borgerkrigen. 12. april er det 150 år siden det blodige dramaet startet.

Vesterheim Norwegian-American Museum i Iowa har database med 10.000 navn på personer med norsk bakgrunn, men der er også tatt med deltakere i senere kriger, helt fram til første verdenskrig. Blant annet fra indianerkrigene i siste halvdel av 1800-tallet.

- Noen er oppført flere ganger, så anslagene er usikre. Men vi kan regne med i overkant av 6.000, opplyser forfatter og historiker Karl Jakob Skarstein til NTB.

Den amerikanske borgerkrigen er den dødeligste krigen i amerikansk historie og førte til 620.000 døde soldater og et ukjent antall sivile tap.

Fort Sumter 12. april Fiendtlighetene begynte den 12. april 1861 da sørstatenes konfødererte styrker, utbrytere av Unionen, angrep Fort Sumter i Sør-Carolina. Krigen raste fram og tilbake helt til sluttstrek ble satt 9. april 1865.

Dermed vant den republikanske president Abraham Lincoln det endelige slaget om å gjeninnføre Unionen og oppheve slaveriet. Han ble myrdet under en teaterforestilling få dager etter, 15. april samme år.

Hele 25 prosent av soldatene i nordstatshæren var født i utlandet; de fleste var irer og tyskere, men også skandinaver var relativt sterkt representert. Av dem utgjorde nordmenn den største gruppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For dem som vil gå nærmere inn på egen slekt i det nye landet, anbefaler jeg databasen Norwegians in The Civil War, et funn for slektsgranskere som ønsker å få opplysninger om enkeltsoldater i krigene «over there», sier Skarstein.

I 2001 utga han - i samarbeid med Forsvarsmuseet - boken «Til våpen for det nye land. Norske innvandrere i den amerikanske borgerkrigen» på J.W. Cappelen. Senere på vårparten blir boken nyutgitt med tittelen «Borgerkrigen. Nordmenn i kamp for Amerika.»

Frivillig mot slaveriet Databasen inneholder mange fascinerende norske skjebner. De færreste norskættede hadde nok slavenes frigjøring som motiv. Men det fins unntak. Ett av dem er historien til unge Hans Grorud fra Fredrikstad - en av få nordmenn som meldte seg av idealistiske grunner:

- Han forteller noe så uvanlig som at han faktisk reiste over til statene ens ærend for å delta i borgerkrigen mot slaveriet. Han var bare 18 år da han ble innrullert i 82. Illinois Regiment, som hadde et skandinavisk kompani i det ellers tyskdominerte regimentet, forteller Skarstein.

Hans Grorud slapp fra krigshandlingene uten alvorlige mén. Mange år senere skrev han ned sine opplevelser fra borgerkrigen for sine etterkommere.

Uheldig militærnekter En mer kuriøs skjebne ble Gulbrand Olsen Berge til del. Allerede i 1849 stakk valdrisen fra landet for å unngå norsk militærtjeneste. I 1864 - 15 år etter - ble han tvangsinnrullert på nordstatenes side i borgerkrigen.

- Inntil da var deltakelse basert på frivillighet, men etter hvert ble det behov for å tvangsinnkalle til og med «gamlinger» som 37-åringen Gulbrand.

Ikke akkurat drømmesituasjonen for en norsk militærnekter; født i Vang i Valdres 18. desember 1826, bonde, gift, blond, blå øyne og «five foot four», ifølge databasen.

Trøsten må være at han bare ble lettere såret i et av de siste slagene, men overlevde. På feltsykehuset måtte han dele seng med en annen soldat. Da han våknet om morgenen dagen etter, var sidemannen «kald».

Selv møtte han etter alt å dømme en naturlig død i 1886.

Mange led Men ikke alle var så heldige. Tallene er høyst usikre, men de mest oppdaterte anslagene går ut på at rundt 1.000 personer med norsk bakgrunn enten ble drept eller omkom i tilknytning til krigshandlinger og i fangenskap.

Mange av dem døde av sykdom, de fleste av dysenteri.

Bare fra det skandinaviske 15th Wisconsin Volunteer Infantry Regiment, med over 90 prosent nordmenn, skal så mange som 48 fanger ha omkommet i sørstatenes beryktede fangeleir Andersonville. Denne leiren kostet faktisk regimentet flere døde enn to av de blodigste slagene det deltok i - ved Stones River i Tennessee og Chickamauga i Georgia, ifølge Skarstein.

- Forholdene i fangenskap ville i dag blitt betegnet som kriminelt dårlige. Sjefen i Andersonville ble hengt etter krigen for forbrytelser og brutal fangebehandling under borgerkrigen, sier Skarstein.

(NTB)

EN AV MANGE NORDMENN I STRID:
Lewis G. Nelson , født Lars Gunnarsen Naas, var en av over 6.000 nordmenn og norskættede som deltok i den amerikanske borgerkrigen. Nelson kom opprinnelig fra Drangedal og avanserte til løytnant i det "norske" 15. Wisconsin Regiment. Han ble såret i slaget ved Chickamauga 19. september 1863. Andre med norsk bakgrunn slapp ikke så lett unna - rundt 1.000 av dem ble drept i kamp eller døde av sykdom.
Foto: U. S. Army Military History Institute / Scanpix
EN AV MANGE NORDMENN I STRID: Lewis G. Nelson , født Lars Gunnarsen Naas, var en av over 6.000 nordmenn og norskættede som deltok i den amerikanske borgerkrigen. Nelson kom opprinnelig fra Drangedal og avanserte til løytnant i det "norske" 15. Wisconsin Regiment. Han ble såret i slaget ved Chickamauga 19. september 1863. Andre med norsk bakgrunn slapp ikke så lett unna - rundt 1.000 av dem ble drept i kamp eller døde av sykdom. Foto: U. S. Army Military History Institute / Scanpix Vis mer