HACKET: I dag kan Emmanuel Macron (39), som aldri har stilt til valg, bli valgt til Frankrikes neste president. På tross av en stor ledelse i de siste målingene vet ingen hvordan hackingen av kampanjen hans vil slå ut. Her med kona Birgitte. Foto: AP Photo/Thibault Camus/NTB Scanpix
HACKET: I dag kan Emmanuel Macron (39), som aldri har stilt til valg, bli valgt til Frankrikes neste president. På tross av en stor ledelse i de siste målingene vet ingen hvordan hackingen av kampanjen hans vil slå ut. Her med kona Birgitte. Foto: AP Photo/Thibault Camus/NTB ScanpixVis mer

Presidentvalg i Frankrike

70 000 filer dumpet etter Macron-hackingen: - Innholdet er banalt

I dag går franskmennene til valgurnene. Ingen vet hvordan hackingen av Emmanuel Macron-leiren vil påvirke presidentvalget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Klokka 08.00 i dag åpner de aller fleste valglokalene i det franske presidentvalget. De stenger igjen tolv timer senere, og klokka 20.00 i kveld, vil valgdagsmålinger og enkelte resultater gi oss en god indikasjon på hvem som blir Frankrikes neste president.

Det står mellom ytre høyre-kandidaten Marine Le Pen og sentrumskandidaten Emmanuel Macron.

Etter midnatt natt til lørdag har kandidatene vært underlagt valgkampforbud fram mot valget. Kort tid før forbudet inntraff ble det kjent at Emmanuel Macrons kampanje var blitt hacket og at titusenvis av filer var lekket på nettet.

Samtidig har den franske valgkampkommisjonen bedt både medier og privatpersoner om å unnlate å spre informasjonen - som de understreker er innhentet ulovlig.

70 000 filer

Valgkampkommisjonen mener trolig også falsk informasjon er blandet inn i materialet.

Ifølge CNNs gjennomgang av materialet, dreier det seg om 14,5 gigabyte med e-poster og dokumenter. Hele 70 000 filer ble dumpet på nettstedet Pastebin, som tillater anonyme brukere, fredag kveld.

Emmanuel Macrons politiske bevegelse En Marche! (Fremad!) rakk akkurat å komme med en pressemelding før kampanjeforbudet inntraff fredag kveld. Der hevdet de at lekkasjen har til hensikt å skade demokratiet. Ifølge partiet ble materialet ervervet for flere uker siden via kampanjemedarbeideres private og jobbrelaterte e-postkontoer.

De skriver videre at dokumentene viser normalt valgkamparbeid.

- Banalt

Det franske nettstedet Numerama har gjennomgått deler av materialet. Julien Cadot, som er journalist for nettstedet, mener «innholdet er banalt».

- Det er regninger, mindre pengelån, personlige og private e-poster som observasjoner om været, en bekreftelse på en bokutgivelse og bordreserveringer, skriver han.

Flere har også reagert på timingen av lekkasjen. Også franske medier må avstå fra bred valgkampdekning det siste halvannet døgnet, og dokumentene ble altså lagt ut på i det tidsrommet. Dersom hackerne har sittet på dokumentene i flere uker, gir publiseringen nå også liten tid til gjennomgang av dem.

I tillegg var det også slutt på meningsmålinger i valget. På de to siste meningsmålingene lagt ut fredag hadde Macron en oppslutning på 63 prosent. Le Pen lå altså 20 prosentpoeng bak sentrumskandidaten.

Spredt av ytre høyre

Reuters skriver at nyheten om lekkasjene ble spredt både via ytre høyre-aktivister i USA, roboter på sosiale medier og gruppa Wikileaks, som slapp store mengder hackede data tilknyttet Hillary Clintons valgkamp før fjorårets presidentvalg i USA.

Innholdet har blant annet blitt spredd mye via emneknaggen #MacronLeaks, først brukt av den amerikanske ytre høyre-skribenten og Donald Trump-aktivisten jack Posobiec. Emneknaggen var å finne på 47 000 Twitter-meldinger tre og en halv time etter den første meldingen, ifølge analyser fra den amerikanske tenketanken Atlantic Council.

Tenketanken mener roboter på sosiale medier bidro til å spre informasjonen i Frankrike. Wikileaks har sendt ut over 15 Twitter-meldinger om temaet, og har ifølge tenketanken ført til den største spredningen på sosiale medier.

En regjeringskilde sa lørdag at det nasjonale cybersikkerhetsbyrået ANSSI til å se på hackerangrepet. ANSSI gransker bare tilfeller der cyberangrepet er «massivt og sofistikert», sier regjeringskilden videre, og legger til at angrepet mot Macron-leiren passer til denne beskrivelsen.

Ukjent

Det er ukjent hvem som sto bak hackingen av Macron-leiren.

Det Japan-baserte sikkerhetsselskapet Trend Micro har tidligere rapportert om hackingforsøk mot Macron og hans kampanje. Disse angrepforsøkene stammer fra desember 2016.

Disse angrepene skal ifølge selskapet ikke ha vært vellykket. Men ifølge Trend Micro var det hackergrupper knyttet til russisk etterretning som står bak.

De mener den notoriske hackergruppa Pawn Storm, som også går under navnet Fancy Bear og APT28, sto bak forsøket. Amerikansk etterretning mener gruppa er en forlenget arm av russisk etterretningstjeneste.

Amerikansk etterretning har allerede konkludert med at Russland blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget, og at de forsøkte å undergrave Hillary Clintons kampanje og det amerikanske valgsystemet for å få Donald Trump valgt.

De mener russiske hackere sto bak hackingen av e-postene som ble lekket av nettstedet Wikileaks.

Ifølge Reuters registrerte APT28 forrige måned flere nettadresser som skal likne på Macrons parti. Slik kan de også ha hacket seg inn på e-postkontoer.

Russland benekter involvering i Macron-hackingen, selv om flere eksperter påpeker at Le Pen, som ønsker mindre fransk involvering i EU og Nato, samt et tettere forhold til Putin - vil være naturlig for Russland å støtte.

Valget i gang

Den første stemmegivningen begynte allerede klokken 12 norsk tid lørdag i Frankrikes oversjøiske territorier, og aller først ut var velgerne i Saint-Pierre-et-Miquelon. Øygruppa sør for Newfoundland utenfor østkysten av Canada har om lag 6000 innbyggere.

Velgere i franske territorier, deriblant Martinique og Fransk Polynesia, avla også sine stemmer lørdag. Valglokalene åpner søndag klokka 8 og stenger klokka 19 i mindre byer. I de større byene kan velgere avlegge sine stemmer fram til klokka 20.