700 livvakter for 26 politikere

BUJUMBURA (Dagbladet): Her vokter 700 sørafrikanske soldater livet til 26 Burundi-politikere. Norge bidrar med ni millioner kroner for at politikerne skal voktes 24 timer i døgnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Midt i hovedstaden Bujumbura har sørafrikanerne, som har FN-mandat, en svær militærleir. I tillegg har de et teknologisk godt utstyrt hovedkvarter. De har egen prest og lege, og 150 soldater arbeider direkte som livvakter for 26 av Burundis returnerte eksilpolitikere.

Hutu-politikerne har vendt tilbake fordi de blir beskyttet. Resten av soldatflokken er på plass for å kunne forsvare seg mot angrep fra opprørere som holder til i åsene ved byen.

Skulle det komme til et folkemord slik Rwanda opplevde i 1994, kan ikke sørafrikanerne gjøre noe. Mandatet deres er å beskytte seg selv.

Hutu og tutsi

- Vi vil vente på ordre fra Sør-Afrika om evakuering, sier pressetalsmannen van Zijl.

Det knøttlille landet med 6,5 millioner innbyggere ligger i Sentral-Afrika og er innblandet i den tragiske Kongo-krigen. Landet har slitt med voldelige konflikter mellom de to dominerende folkegruppene, tutsi og hutu, som utgjør henholdsvis 15 og 85 prosent av befolkningen.

Burundis første demokratiske valg i 1993 resulterte i at hutu-politikeren Melchior Ndadaya ble valgt. Få måneder etter ble han myrdet av medlemmer av den tutsi-dominerte hæren. Siden den gangen antar man at 200000 mennesker fra begge folkegruppene har mistet livet.

Militærkupp

I 1996 gjorde Pierre Buyoya et ublodig militærkupp, og i 1998 ble det opprettet en overgangsregjering som la grunnlaget for en fredsprosess mellom militærregjeringen og hutu-opprørerne. Borgerkrigen fortsetter likevel.

Siden 1998 har det foregått fredsforhandlinger i Arusha i Tanzania, og det ble undertegnet en fredsavtale i september 2000.

Mange nok

Den sørafrikanske bataljonen er et resultat av fredsavtalen og kom til Burundi i fjor høst. Planen er at Burundis egne styrker på sikt skal overta jobben som livvakter. Problemet er at flere militsgrupper ikke undertegnet fredsavtalen, og at det ikke ser ut til å finnes en snarlig løsning på borgerkrigen.

Norge har gjennom flere år gitt humanitær bistand til Burundi. Siden 1999 har Norges årlige bidrag ligger rundt 45 millioner kroner.