73

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den årstid som du ser i meg, er den

da gule, spredte eller ingen blad

på frostridd kvist og gren er blitt igjen:

De nakne hvelv hvor fugler nylig kvad.

I meg ser du en skumring av en dag

som etter solefall i vest dør bort,

og mer og mer får nattens mørke drag:

En bror av døden som gjør allting sort.

I meg ser du en ild som ulmer matt

på asken av sin ungdom, der den vil

snart ånde ut på dødsleiet, forlatt,

fortært av det som gjorde den til ild.

Du skuer dette, elsker desto mer

det kjære du snart ikke lenger ser.

William Shakespeare Hentet fra samlingen Sonetter (Aschehoug 2004)

Gjendiktet av Erik Bystad

•I disse dager er det 400 år siden Shakespeares sonetter utkom i London.